Debattanten har startet Facebook-siden «2 Sykehus i Vest-Finnmark», en reaksjon på at det er tilsynelatende vanskelig å få et klart svar fra sentrale politikere om de ved stortingsvalget i 2017 vil kjempe for et fullverdig helsetilbud til hele Vest-Finnmark.
– Det har så langt ikke vært helt enkelt å danne seg et fullstendig bilde av det politiske landskapet i forhold til hvor konkret de forskjellige partiene har forpliktet seg til å jobbe for akuttilbud også i Alta. Eller om det i det hele tatt er noen parti som har forpliktet seg i denne saken? Derfor har jeg sendt ut et åpent og likelydende brev til alle parti som stiller liste i Finnmark til Stortingsvalget 2017, sier Sætermo.
Formålet er å ha muligheten til å gjøre en enkel kvalitetssjekk av de enkelte parti, sier Sætermo og forklarer at det er to konkrete spørsmål han vil ha svar på:
Har partiet jeg vurderer å gi min stemme forpliktet seg til å jobbe for et akuttilbud både i Hammerfest og Alta?
Har partiet jeg vurderer å gi min stemme forpliktet seg til å jobbe for en fødeavdeling både i Hammerfest og Alta?
Det vil si at han vil ha sykehustilbud både i Hammerfest og i Alta.
Feilslått organisering
Sætermo forteller at han ikke har vært særlig politisk engasjert utover å involvere meg i diskusjoner rundt lunsjbordet på jobb. Men til slutt rant begeret over.
– I min naivitet tror jeg på at strukturer og løsninger fastsatt av våre folkevalgte, som påvirker helse og livskvalitet til flere 10.000-talls mennesker, er forankret med gode argumenter. Med det mener jeg at om det vedtas å bruke to milliarder på kun ett nytt sykehus i Vest-Finnmark, så må man kunne forklare på en veldig overbevisende måte hvorfor man velger å gjøre det i strid med demografisk utvikling for dekningsområdet til det nye sykehuset. Og i saken med å få på plass en fornuftig, framtidsrettet og ikke minst rettferdig helsestruktur i Vest-Finnmark, virker det som om alle de største partiene har malt seg inn i det samme hjørnet, hvor de uavhengig av politisk farge samler seg under banneret «Alt skal være som før, NEI til endring!». Uavhengig av samfunnsutvikling eller demografiske endringer. Uavhengig av om man andre steder kan fravike prinsipper som er «hugget i sten», sier han og fortsetter:
– Mitt beger rant over når det ikke lengre var nok at vi som daglig føler på utryggheten med dagens feilslåtte organisering av helsetilbud i Alta-regionen, heller ikke skulle få lov til å uttrykke vår frustrasjon, sier han. Det skal ha gitt utrygghet blant helsearbeidere.
– Det er lov også for politikere å ta feil, men forsøk på å kvele debatten som kommer i kjølvannet av politiske feilgrep er etter min mening moralsk forkastelig og anti-demokratisk, sier han.
Sendte ut brev
Med dette som bakgrunn satte Sætermo seg ned for å formulere et brev til politiske toppkandidater fra Finnmark. En gang for alle ønsket han en avklaring på hvor partiene står debatten for å sikre et forsvarlig og framtidsrettet helsetilbud for hele regionen de kommende tiårene.
– Jeg og mange andre velgere i Alta og omegn ønsker klare svar på hvilke standpunkt de forskjellige politiske parti har i forhold til å etablere to fullverdige akutt- og fødetilbud i Vest-Finnmark. Velgere med interesse for saken skal kunne sjekke ut sitt partis standpunkt på en enkel måte på denne FB-siden. Siden er opprettet for enkelt å kunne dele de forskjellige partienes standpunkt til disse to spørsmålene. På en klar og tydelig måte. For det mener jeg vi som velgere fortjener. Jeg ønsker å presentere svarene fra alle partiene i sin helhet, og som en kortfattet oppsummering som enkelt forklarer partienes synspunkt på mine to spørsmål, sier han.
Han mener mange politikere er flinke til å maskere budskap de vet ikke vil mottas med stående ovasjoner hos sine velgere. – Sykehussaken er et strålende eksempel. Lanseringen av begrepet «nærsykehus» bør vel bli et stående som et skoleeksempel på nettopp dette. Et intetsigende begrep som ikke har noen annen hensikt enn kamuflering og tåkelegging. Her bør man stå rakrygget som politiker, og si: Beklager, vi vil ikke gi dere noe annet enn et utbygd helsesenter uten akuttilbud. Ikke spikre opp falske fasedefronter som langt på vei overgår westerntidens salooner i tilsynelatende pomp og prakt, sier Sætermo, og ønsker å trekke frem styreleder Harald Larssen i Finnmarkssykehuset som et positivt eksempel på klar tale: «Det er ikke opp til Finnmarkssykehuset å avgjøre sykehusstrukturen. Om Stortinget beslutter noe annet; at det skal bygges et sykehus til, så vil vi selvfølgelig rette oss etter det.»
– Han sier selvfølgelig ikke dette som politiker, men budskapet er klinkende klart. Som velgere fortjener vi samme tydelighet fra politiske kandidater som til valget ønsker våre stemmer, poengterer Sætermo.
Positive tilbakemeldinger
To partier har allerede svart på Sætermos brev. To seriøse svar som viser at henvendelsen tas på alvor. Han mener det lover godt
– Det er ingen konkurranse, men en «syretest» for om partiene leverer i forhold til hva jeg mener er minstekrav i hvilket helsetilbud man kan tilby Alta, Kautokeino og omliggende områder.
Fra venner og bekjente har tilbakemeldingene vært positive.
– De har vært overveldende. I utgangspunktet hadde jeg ikke forventet noe som helst. Kanskje har jeg evnet å beskrive en opplevelse av systemsvikt som mange går rundt og føler. Hver dag. Mitt mål med å tre inn i debatten er kanskje å forsøke å få fram forståelsen av at det eksisterer en tverrpolitisk motstand i hele Alta-samfunnet mot det som oppleves av svikt fra våre politikere og myndigheter, sier han.
Sætermo har satt 15. juni som frist for tilbakemelding fra politisk hold.