Nærskoleprinsippets far i Ap, Torfinn Reginiussen, mente han kunne smile og møte velgerne med hevet hode etter gårdagens strukturvedtak i kommunestyret. I valgkampen lovte Reginiussen på vegne av partiet at nærskolen skulle være bærende, dersom han og partikameratene fikk styre Alta.

– Ja, jeg føler at dersom vi finner et tomtealternativ hvor foreldrene i Bossekop og Komsa oppfatter skolen som en nærskole, er vedtaket akseptabelt for alle, påpeker Reginiussen.

Han har som en del av nærskoleprinsippet forfektet at skolen skal være en del av nærmiljøet, og ikke minst at ungene fra tidlig alder skal kunne gå eller sykle til skolen sett i forhold til avstand og da forutsatt en sikker tilrettelagt skolevei.

Reginiussen mener at debatten og vedtaket gir en garanti om at den nye skolen ikke skal planlegges for mer enn 540 elever, som er dagens elevtall for Bossekop og Komsa. Med naturlige justering av kretsgrensen mellom Bossekop og Gakori, mener Ap-toppen at sannsynligheten er stor for at skolen vil få et lavere elevtall enn 540.

Fikk kjøring

Under kommunestyrets behandling var mange politikere og flere parti uenige med Reginiussen og Ap i at ordførerpartiet oppfyller de klare valgløftene som ble servert. Bengt Rune Strifeldt (Frp) pekte på at hans parti tar velgerne, og ikke minst foreldre og lærere på alvor, og har lyttet til de klare råd om å droppe storskole. Frp vil bygge en ny to-parallell skole på Komsa og ruste opp Bossekop til dagens krav.

En av skeptikerne til Arbeiderpartiets påståtte snuoperasjon i forhold til nærskolelovnad, var Venstres Raymond Londal. Han kom med et retorisk spørsmål fra talerstolen:

– Hvem hadde vært ordfører i Alta om Ap hadde gått ut i valgkampen og sagt at de skulle være med å legge ned to skoler i sentrum til fordel for en ny  storskole?

Ytterligående forslag

Det mest ytterliggående forslaget kom fra Venstre som vil spare på de anslåtte investeringer på rundt en halv milliard og heller renovere dagens skoler til en akseptabel standard. I tillegg vil partiet bygge ut Saga skole og på sikt gjøre Kaiskuru og Aronnes til 1-7-skoler.

– Uansett valg av løsning, også Venstres alternativ vil kreve betydelige låneopptak. Vi bruker ikke i dag mer på skolebygg enn andre sammenlignbare kommuner, kanskje mindre. Men vi bruker alt for lite på vedlikehold, og dermed tvinges vi til svært dyre skippertak. Det bør vi unngå med de grep vi nå tar, klargjorde rådmannen.

Bred enighet

En av de som definitivt kommer ut av saken som politisk vinner er KrF. Partiet har både i valgkampen og i konstitueringsdrøftelsene med Ap og de øvrige partiene, holdt fast ved at det må komme endringer, og at de må komme i sentral-Alta. Med full støtte fra SV har tanken om en sammenslåing av Bossekop og Komsa slått rot i posisjonen.

– Ett av argumentene har vært å frigjøre penger til innhold i skolen. Det har ikke vært det viktigste, men vi ser fordeler med en større skole som fortsatt kan defineres som nærskole. Frigjøring av penger vil også gi større rom for å kunne skjerme distriktsskolene. Samtidig er ikke denne løsningen motivert av økonomi alene, forklarer Klevstad.

Han ser for første gang på lenge at et bredt flertall har samlet seg rundt et viktig strukturvedtak på skolesiden. Han håper at politikerne nå klarer å finne sammen om en tomt til skolen, hvor både Komsa og Bossekop, slik Klevstad vurderer det, er alternativ som ligger innenfor kommunestyrets vedtak.

Vedtaket om ny felles skole for Bossekop og Komsa skolekrets ble gjort mot 11 av kommunestyrets 35 representanter.