Altas profesjonelle danser Maria K. Landmark startet i februar i år et nytt, eget og privat danseensemble, og nyskapningen har fått navnet Kompani Alta. Søndag var det duket for kompaniets aller første, offentlige danseforestilling, med tittelen «Useless information».
Forestillingen begynte på en måte allerede ved billettskranken. Der ble publikum orientert om å plukke et sammenknurvet program ut av en søppelsekk – et stilig frampek på det som skulle komme.
Informasjonsflommen
Da publikum fikk komme inn i den ganske så mørke salen, var danserne allerede på den forholdsvis store, lite lyssatte scenen som var dekket av hundre-, om ikke tusenvis av sammenknurvete papirark. Forestillingen var på sett og vis allerede i gang.
Syv techno-/elektronikalåter dannet en struktur i forestillingen som, på en subtil måte, kretset rundt temaet informasjon og kommunikasjon i dagens samfunn. Papirkulene var både rekvisitt og kulisser. For eksempel laget noen av de åtte kvinnelige danserne gjentatte ganger mer eller mindre varige spor i papirmengden. Det var ikke vanskelig for publikum å kjenne på tanker og følelser om blant annet vår tids overveldende informasjonsflom og dokumentasjonsmani, falske nyheter og sosiale medier, netthets og mobbing samt behovet for å kunne sortere og håndtere informasjon.
Avansert og emosjonelt
Helheten stemte og konteksten satt, men også isolert sett var samtidsdansen en visuell, til tider teknisk avansert og ikke minst en emosjonell opplevelse. Flere danser var improvisasjon. De 15 til 18 år gamle danserne virket trygg i måten å bruke kroppen på. Kostymene var henholdsvis dongeribukser og –shorts, bluser og jogge-/fritidssko. Dette ga autentisitet til ungdommens hverdag. For meg som iakttaker var det dessuten befriende å se estetisk feiende flott bruk av kropper uten kroppspress, tettsittende dansetrikots og overdrevent fokus på utseendet.