Etter at Alta Kraftlag i 2015 gjorde den nederste delen av veien om til anleggsvei i forbindelse med byggingen av Møllelva kraftverk, har debatten rast om framtiden for veien. Kulturverninteresser har satt fram et absolutt krav om at veien må tilbakeføres til opprinnelig stand, og både kraftlaget og NVE har tidligere lovt å følge eventuelle pålegg.

Hva er opprinnelig?

To år senere har temperaturen i debatten falt, og ulike krefter har tatt til orde for at det muligens ikke er noe kulturminneovergrep likevel at veien opp minimum er i farbar stand. Da saken ble debattert i planutvalget i forrige uke, tok posisjonen ved kåfjording Anita Håkegård Pedersen til orde for at man slett ikke skal kreve at alt av påkjørte grusmasser må fraktes bort.

– Hva er egentlig «opprinnelig»? Før veien ble anleggsvei var denne delen av veien mer eller mindre ufarbar. På enkelte strekk var veien utvasket, noen steder gjengrodd og nesten ikke fremkommelig selv for gående, og det er i alle fall ikke en vei som jeg ønsker tilbake. Nå har vi masser på veien som er lagt på de delene som var skylt bort, og det er åpnet opp passasje noen steder der det var gjengrodd. Det er ønskelig at man ikke fjerner alle massene, men at det ligger igjen grus der det er mest utvasket. Det er en historisk vei, og det må være innbydende å bruke den. Derfor vil jeg at den skal utbedres med stikkrenner, grøfter og kulverter og styrkes der det går mest ras. Den må gjøres så solid som mulig med tanke på framtidig vedlikehold. Vi må unngå at den renner bort allerede neste år, argumenterte Håkegård Pedersen.

– Nesten komisk

Det er laget en plan for tilbakeføring av veien der det legges vekt på å glatte ut terrenginngrep og revegetere langs veien.

– Det må gjenskapes et inntrykk av en harmonisk turvei og naturlig veikantvegetasjon. Unødige fyllmasser må fjernes, slik at veien føres tilbake til opprinnelig bredde. Men ikke all masse må tas bort på de strekkene som var mest utvasket. UiT har gått inn med mange millioner til utbedringer på toppen, og da må toppen kunne brukes mer. Da må det i så fall bli enklere å komme til, og veien må som et minstekrav være farbar med firehjuling, også ut fra beredskapshensyn, påpekte Håkegård Pedersen.

Hun fikk bred politisk støtte i planutvalget for forslaget.

– Det er nesten litt komisk at man skal begynne å ødelegge veien etterpå, og helst fjerne den. Dette er en kulturell severdighet og et kulturminne som skal vedlikeholdes, ikke ødelegges. Det må ryddes opp og ikke bygges ny autostrada, men man må kunne lage en skikkelig tursti opp dit, påpekte Otto Aas.

Innsmaling

– Jeg er enig, det er ikke ønskelig å tilbakeføre veien til opprinnelig stand, man har bruk for en veistubb som det går an å bruke og som åpner opp for at flere kan gå opp dit, sa Trine Noodt.

– Det er fornuftig å beholde veien til en viss grad, det gjør at personer som ikke kom seg opp dit før kan få sjansen. Kanskje er det også en ide å få deler av veien asfaltert, slik at flere får ta del i det som er på Haldde, sa Jan Martin Rishaug.

Kommunalleder Oddvar Konst påpekte at det planutvalget var i ferd med å vedta ikke avvek så mye fra administrasjonens innstilling.

– Det ligger en betydelig rehab av veien inne i planen fra NVE. Det innebærer innsmaling, fra store maskiner til firehjuling. Vår holdning er at de som bygger ut kraftverket skal ta seg av vedlikeholdet av veien i årene framover, slik at kommunen ikke får noen kostnad, sa Konst.