Eierkommunene i Vefas IKS vedtok gjennom representantskapet nylig å skru igjen pengekrana for komposteringsanlegget på Stengelsmoen. Eierkommunene Alta, Loppa, Hasvik og Kautokeino erkjente dermed fiaskoen som så langt har kostet 65 millioner kroner.

– Uten penger tilført fra eierkommunene er det en naturlig utgang; skifteretten, sier nylig avgått styreleder i Vefas og avtroppende styreleder i Finnmark Biobehandling AS, Jens Petter Mathisen.

Funger, men kostbart

For første gang på svært mange år var det røde tall i 2016 på bunnlinja til Vefas IKS. Utsettelser og startproblemer på bioanlegget på Stengelsmoen ble en tung klamp om foten på moderselskapet. I neste omgang vil forbrukerne i eierkommunene måtte ut med økte renovasjonsavgifter, dersom underskuddet vedvarer.

– Nå handler det, slik jeg ser det, om å minimalisere tapene og ta konsekvensen av at forutsetningene har endret seg så mye at det vi ikke vil makte å bringe lønnsomhet i Finnmark Biobehandling AS.

 – Er det innkjøringsproblemene som nå tvinger dere til skifteretten?

– Det er ikke til å legge skjul på at det har vært innkjøringsproblemer, både tekniske og andre. Dette er en avansert form form biobehandling, og det ikke mange som har klart å få dette til, om i det hele tatt noen. Det er snakk om å få høy nok temperatur til å få et sikkert sluttprodukt, og nye EU-krav med oppjustert temperatur har rammet oss hardt.

– Funger det ikke?

– Tvert om. Biomassen som kommer ut er av svært høy kvalitet, og vi har Mattilsynets driftsgodkjenning fram til sommeren. Det betyr mindre fordi vi ikke får nok volum inn på biomasseavfallet til å få høy nok inntjening til at anlegget lar seg drive i pluss, klargjør Jens Petter Mathisen, som antyder at et alternativ er at grønnposeavfallet lokalt kan bli kjørt til anlegg i Skibotn.

Slakteavfall borte

De opprinnelige lønnsomhetskalkylene var basert på at ikke bare behandlingen av grønnposene fra husholdningen i de fire eierkommunene skulle behandles lokalt, men at store mengder slakteavfall fra reindrift og oppdrettsnæring skulle gjennom anlegget.

– Reindriftsnæringen har utviklet produktene og tar vare på veldig stor del av reinen som tidligere ble avfall. Det samme med oppdrettsnæringen, og da i enda større grad. At vi også har fått avtale med Hammerfest og Kvalsund kommune om behandling av grønnposeavfallet dekker ikke opp for dette. Anlegget vil ikke kunne drives i pluss, forklarer Mathisen.

DNB tar støyten

Dermed er det bare å begynne å regne på tapene av det kommende konkursen i Finnmark Biobehandling AS. Ansvarlig lån fra Vefas IKS er på seks millioner kroner, mens aksjekapitalen i Finnmark Biobehandling er på drøyt 3,8 millioner kroner. Vefas Retur AS har lånt selskapet én million kroner. Opplysninger Altaposten har fått tilsier at DNB som bankforbindelse vil være ansvarlig for 17 millioner kroner. Av de 65 millionene som er brukt, skal 35 millioner være brukt på bygget der behandlingsanlegget drives fra. Bygget eies i sin helhet av Vefas IKS, og bioselskapet leier kun bygget, som dermed ikke vil omfattes av konkursen.

Direktør i Vefas IKS, Jørgen Masvik, sier til Altaposten at han deler styreleder Mathisens vurdering at skifteretten er den mest naturlige utgangen. Ut over det har han ingen kommentar.