Like før klokken halv åtte en tirsdag morgen møter Altaposten Maila (5), hennes søster Themine (8) og mamma og pappa Siril Pettersen Hammari og Thomas Pettersen Hammari. Maila og Themine er i ferd med å få på seg ytterklærne før de skal gå til barnehage og skole på Aronnes.

– Skoleveien er ikke perfekt, men oppleves likevel som trygg og god til tross for en sterk økende trafikk langs Aronnesveien. For Themine og hennes venninner i nærområdet er Aronnes skole midt i blinken, en nærskole hvor de aller fleste elevene går eller sykler til og fra. Det er en skole som er trygg og god, forteller Siril, når vi går sammen med jentene på veien mot Aronnes skole.

Skolekamp

Mamma Siril er ikke ukjent med å være på barrikadene i kamp for nærskolen. Paradokset er at Maila, som til høsten går fra barnehage til skole, kan bli en av de store taperne dersom politikerne går for en løsning med å samle de tre sentrumsskolene Bossekop, Komsa og Aronnes i en ny stor fire parallell sentrumsskole. Innstillingen fra rådmann Bjørn-Atle Hansen er at den nye storskolen skal bygges på Komsa og tomta til dagens 1-7 skole. I 2011 var ikke planene like konkrete, men nedlegging av 1-4 skolen på Aronnes var høyaktuell, og en gravid Siril gikk i slutten av juni ut i lokalmedia og frontet kampen for nærskolen. Dagen etter kunne hun lese oppslaget på fødeavdelingen med Maila liggende ved sin side.

– Så Maila er ikke bare i overført betydning, men også bokstavelig, født inn i kampen for nærskolen, forteller mammaen.

– Skaper vekst

Vi går fortsatt langs Aronnesveien  når fysioterapeut og mamma Siril begynner å få temperaturen opp. Ikke først og fremst av den fysiske anstrengelsen, men på grunn av at argumentene kommer i en jevn strøm for hvor viktig nærskolen er. Ikke bare for hennes barn og alle som er bosatt på Aronnes, men for foreldre generelt i Alta.

– Det å miste nærskolen er sikkert like vondt og urettferdig uansett hvor det skjer. I Alta har nærskolen vært en suksess. Personlig tror jeg at nærskolen medvirker til at kommunens ungdommer velger å bli, eller komme tilbake til Alta etter endt utdanning. Dette var tilfellet for meg selv, og gode oppvekstsvilkår for våre barn er svært viktig når en kommer til en fase i livet hvor en skal slå seg ned med familie og barn.

For andre, som kommer utenfra for å etablere seg i Alta, er den gode grunnskolen kanskje enda viktigere. Nærskolen gir altså bolyst og i neste omgang vekst. Det er en kvalitet ved Alta-samfunnet som gir mer tilbake enn den koster, slår tobarnsmoren på Aronnes fast.

Gir gevinst

Mamma Siril har vært og er en sterkt engasjert forkjemper for nærskolestrukturen i Alta. Av yrke er hun fysioterapeut, og ser daglig følgene av en befolkning som stadig blir mer inaktiv. Inaktiviteten brer seg også for barn i skolepliktig alder.

– Skal vi basere skolestrukturen på utstrakt bruk av bussing vil det gi store økonomiske og menneskelige omkostninger. Å ha skolen så nær at alle kan gå eller sykle til skolen vil være en «sikringskost» for ungenes fysiske aktivitet, og er spesielt viktig for barn som i utgangspunktet er mindre fysisk aktive. På lengre sikt vil en aktiv skolehverdag danne gode vaner, og ikke minst et savn om aktiviteten senere i livet blir borte. I barnehagen er ungene ute, mye i aktivitet. Når de starter på skolen passiviseres de og må sitte mye rolig. Da er aktiviteten til og fra skolen enda viktigere, forklarer fysioterapeuten og legger inn et spørsmål til politikerne som skal avgjøre skolestrukturen.

– Tar dere med i regnestykket kostnadene med at folkehelsen svekkes av en struktur der ungene busses eller kjøres til skolen?

Fristelser på veien

Vi er kommet til Aronnes skole. På veien har Themine møtt sin klassevenninne Oda Bye Evensen på avtalt sted. Hun bor på Nedre Aronnes, like ved gangfeltet ved Bjørkmanns Trykkeri. Da har klokken passert 07.45 og tempoet må opp for å komme til skolen i god tid før første time 08.30. To jevngamle gutter danner en fortropp. De sykler og viser til fulle at de har kontroll på tohjulingen, selv om det er is og svært glatt.  Praten går mellom elevene, og det utveksles både erfaringer og spådommer om hva skoledagen vil bringe.

– Sånn er det nok også på hjemveien. De er blitt så gamle at de avtaler både aktivitet og besøk hos hverandre på veien hjem fra skolen, og vi ser at med de rammene som er i dag, fungerer det fint. Med en ny storskole, nesten uansett tomtealternativ som velges, vil de gå eller sykle forbi Alta Sentrum, dersom de ikke busses eller blir kjørt. Trafikkutfordringene er en ting, men jeg tenker at det kan bli svært fristende for mange å ta en tur innom kjøpesenter og andre sentrumsfasiliteter. Det tror jeg mange foreldre ser på som en utfordring.

– Bryter løfte

Klokken er blitt 08.22 og Maila er avlevert i barnehagen og søster Themine snart i gang med dagens første skoletime. Altaposten og Siril starter på veien videre mot Komsa skole for å sjekke ut om det er hold i påstanden i saksframlegget om at elevene for en felles sentrumsskole vil kunne gå og sykle til skolen. Valget står mellom to ulike ruter. Den ene etter den asfalterte snarveien for myke trafikanter som går på skrå opp mot Bykanten, hvor en kan ta til høyre etter gang og sykkelvein mot UiT og videre opp husmorskolebakken før ferden går videre til Komsa skole. Vi velger den andre som i utgangspunktet framstår som kortest: Opp Holstbakken, forbi Alta videregående skole, videre forbi Alta ungdomsskole til vi krysser veien ved rundkjøringen i Kvilekrysset og fortsetter rett fram til Komsa skole.

– Dette blir for bratt og farlig. Jeg har selv sklidd ned Holstbakken på hålkeføre og vil ikke utsette en seksåring for en slik skolevei. Jeg vil tro at med sekk på ryggen og vinterklær kan det ta lang tid å forsere bakken når en har små føtter og korte bein, påpeker Siril på vei opp bakken, som ikke er forskriftsmessig brøytet.

Vi er ferdig med bakken, øker tempoet litt og nærmer oss Komsa skole, etter å ha krysset E6 ved gangfeltet ved Kvilekrysset. Da er klokken begynt å nærme seg 09.00.

– Selv om vi brukte noen minutter på avleveringen av Maila, har vi over en times gangtid. For at en seksåring skal nå skolestart bør vedkommende starte hjemmefra 1,5 time før skolen begynner. Må ungene til Komsa er det derfor helt uaktuelt for meg å la ungene gå. Selv om vi ikke liker det så vil buss eller det å bli kjørt til skolen være eneste realistiske alternativ.

Omfattende høring

Selv mener Siril at det er svært mange gode argumenter for at Alta skal satse beholde og videreutvikle nærskoleprinsippet. Hun har merket seg at administrasjonen med rådmannen i spissen hevder at hans tilrådning om en ny fire parallellskole lokalisert til Komsa har en hovedbegrunnelse i skolefaglige argument, og at det ikke er noe å tjene på en slik struktur på kort sikt. På langt sikt er den økonomiske gevinsten usikker.

– Er dette riktig må vi foreldre bli hørt. Jeg kan ikke tenke meg noe annet enn at ansvarlige politikere vil følge råd fra foreldre og nærmiljø. Vi vet hva som fungerer, og når vårt ønske heller ikke er en dyrere løsning, er vi sterk i troen på at Aronnes skole vil bli oppretthold som nærmiljøskole for en bydel som er i sterk vekst.