46 år tok det før elvebakkingen, som er best kjent fra de 14 årene som oppsitter på Ongajoksetra, fulgte sitt livs drøm. Nå er han fisker på heltid, i lånt båt. Det er krevende. Men også givende.
– Jeg får jo bare halve fangsten i forhold til de rutinerte fiskerne rundt meg, men jeg lærer hele tiden og blir raskere for hver tur jeg går på havet. På dager når det er blankstilla, som det har vært en del av i det siste, så er dette et fantastisk yrke, sier Ottem.
500 kilo
Båten har hjemmehavn i Hamnbukt i Porsangerfjorden, og er en av fire sjarker som tilhører Jo Inge Hesjevik og to kompanjonger av ham. Ottem er i utgangspunktet alene i båten, men da
Altaposten ringte ham mandag morgen, hadde han Hesjevik med seg i båten ute på Lopphavet.
– Fint å ha med en så dreven kar. Man lærer mye av dem som har vært med en stund, sier Ottem, som sto opp i tre-tida. Seks timer senere var 500 kilo torsk i båten. Fangsten leveres i Sør-Tverrfjord, mens midlertidig hjemmehavn er Bergsfjord, der Ottem leier en hybel.
At Ottem skulle bli fisker var det ikke mange som så komme. Etter de 14 årene på Ongajoksetra har han prøvd ut litt forskjellig. Det har vært kontorarbeid i familiebedriften, kokkelering på Hoftepluss og hos Nordlysmat og et par sommere som SNOs hjelpemann på Polarjo.
I fjor høst startet hans nye yrkesliv, da han fikk være mannskap på en båt som fisket reker i Porsangerfjorden. En stund før påske lånte han en 28-foting og tøffet til Bergsfjord. Det startet med mye dårlig vær, og mye landligge.
– Som skårunge er jeg nok ikke like tøff å gå på havet når det er tøffe værforhold som de mest erfarne fiskerne. Men jeg forsøker å henge på når de garvede karene starter opp og går ut. I starten var det mye landligge, men i det siste har det bedret seg, og jeg har nok fisket rundt fire, fem tonn til nå, sier Ottem, som holder seg til redskapet som antakelig fisker dårligst; juksa.
– Det er litt sportsfisker i meg, så jeg liker juksefisket best. Det er enklest og artigst, men gir nok også mindre fangst enn line eller garn, medgir Ottem.
At han verken kjenner sjøen like godt, eller er like kjapp med utstyret som de beste, gjør at inntekten foreløpig er på skårungenivå.
– Jeg klarer å fiske meg ei god dagslønn hver gang jeg er på sjøen, men på dagene jeg må ligge på land blir det ingenting. Målet er at jeg neste vinter skal ha så mye erfaring og være så rask at jeg kan fiske kvota på båten og dermed skaffe meg en grei inntekt, sier Ottem.
At en elvebakking går rundt hele livet og drømmer om å bli fisker, mener Ottem er helt innafor. Det er flere sjarkfiskere fra Elvebakken, blant annet familien Nilsen fra Smibakken. Det er også rik selfangsthistorie på Elvebakken, men ikke akkurat i Ottem-familien.
Mønstrer på Polarjo
– Hos oss har det nok vært mer handel enn fiske. Fiske er da heller ikke for alle, det er tøft både fysisk og mentalt, og jeg er spent på hvordan kroppen responderer på dette livet, sier 46-åringen.
Han regner med å fiske på torsken fram til juni, da han igjen mønstrer på Polarjo for å drive sjøoppsyn i Troms og Finnmark. Til høsten er han tilbake i sjarken.
– Da er ikke torskefisket så bra, men det er både sei og kveite å fiske på.
Glad for å få sjansen
– Ikke krabbe?
– Nei, det holder ikke at båten er hjemmehørende i Porsanger, jeg som er fra Alta er utelukket fra krabbefisket.
Han er glad han får sjansen til å låne en god sjark, for det hadde vært for tøft for en skårunge å investere i ny båt og utstyr. Han er også glad for mottakelsen han har fått i Bergsfjord, der de andre fiskerne gir han gode råd og tips.
– Jeg henger meg på når de drar ut og forsøker å lære av dem. Det er tøft når det er mørkt og kaldt, men nå nyter jeg lyse og vindstille dager så lenge det varer. Det ser veldig lovende ut, jeg tipper at dette blir yrket mitt framover, sier skårungen fra Elvebakken.