Kanskje ikke helt sjef, men unggutten eier mer enn halvparten av fiskebåten MK Korsholm.

– Startet som guttunge

Som største andelseier i fiskebåten synes Michael Olsen det er litt stas å være pappas sjef. Han påstår likevel de sjefer like mye når de er ute på havet. Pappa Cato Olsen er stolt over arvingen, og vil gjerne fremheve sønnens ståpåvilje for å nå målet om å ha havet som arbeidsplass.

– Han har vært med siden han var bare guttungen, forteller Cato som ikke ble overrasket over sønnens yrkesvalg.

BARE Å LYSTRE: Humoristisk sier Cato Olsen at her er det bare å følge ordre i alt arbeid. Foto: Anne Mari Aalberg

Snarvisitt i skolen

– Jeg tok ett år med naturbruk på videregående i Honningsvåg, opplyser Michael. Det høres ut som unggutten forteller om en parentes i livet sitt, men han insisterer på at skolen ble tatt alvorlig. Selv mener han det var et nyttig år for å bli helt sikker på at det virkelig var fiske som skulle være leveveien hans.

– Egentlig har jeg vel aldri tenkt på annet yrke, er oppsummeringen fra en 18-åring med modne tanker.

Dette skjedde mens familien var uten båt på grunn av brann. Heldigvis lå båten ved kai og det ble med materielle skader.

Denne gjestevisitten i utdanningssystemet startet drømmen om å bli medeier i ny fiskebåt. Å drømme er en ting, å satse seriøst er en annen. Men MK Korsholm ble et felles prosjekt, der Michael eier 67 prosent og pappa Cato resten.

God hjelp

Far og sønn roser offentlige instanser og bank for at de tok Michaels satsing på fullt alvor. Loppa kommune satset 100.000 kroner på sin unge innbygger. Sannsynligvis så de ansvarlige at her var det innsatsvilje og tro på å bli i hjemkommunen. Ikke bare et drømmescenario som ville ta slutt når hverdagen kom.

SNART KVELD: Her er det bare drivstofftanken som skal fylles før MK Korsholm kan sette kursen hjem mot Nuvsvåg. Kortere vei til levering hos Polarctic Seafood gjør at arbeidsdagen bli kortere enn da de måtte til Sørøya for å levere. Foto: Anne Mari Aalberg

–  Fra Sametinget fikk jeg 200.000 i støtte, og det betydde mye, sier den unge fiskeren. I tillegg så ledelsen for Sparebanken Nord Norge i Alta at de kunne stole på unggutten som søkte lån til sluttfinansieringen. Resten av kapitalen skaffet pappa.

– Vi hadde også bruk vi brukte til egenkapital, for ikke alt var på båten som brant, forteller Cato.

Både far og sønn tror kommunen tjener på velvillighet med å satse på ungdom. De tror flere ønsker å bli fiskere, men føler seg bremset av store investeringskostnader.

De er overbeviste om at lokalsamfunn vil tjene på å rekruttere via støtteordninger. Ingen av dem vil diskutere politiske vinder og hvem som er best, men kommenterer Senterpartiets enorme fremgang det siste året.

– Kanskje tjener Senterpartiet på at de satser på å støtte primærnæringer og småplasser, tror Cato Olsen, som mener at de har det bra i Loppa.

Fremgang

Cato Olsen mener å se en fremgang og optimisme i kommunen.

– Om det er kommunen eller folket som er årsak, vet jeg ikke, sier han.

Begge har likevel klokkertro på at fiskemottaket til Polarctic Seafood er en årsak til vekst. Fiskerne får levere alle dager og det er stor aktivitet i kaiområdet.

Også søndagene blir brukt til fiske.  Fangstene består mest av torsk og sei, men også kveite. Fiskerne mener de må jobbe når fisken er der og så lenge kvotene ikke er fylt opp.

– Før måtte vi til Sørøya for å levere, og brukte mye tid, sier Michael. Nå er det mulighet til mer fritid hjemme etter levering.

Da vi møtte far og sønn Olsen hadde de akkurat levert rundt 2.000 kilo på fiskebruket. Fisket har vært det de kaller «brukbart» denne vinteren, og de har bare drevet i nærområdet.

– Prisene er greie, men minsteprisen kunne vært litt høyere, mener Cato.

Etter drivstoffpåfyll går turen hjem til Nuvsvåg og en frikveld før de kaster loss grytidlig neste dag.