Under folkemøtet om rus i går kveld på BUL-huset trakk initativtaker Hans Jørgen Andersen nesten fullt hus. Et seksitalls mennesker hadde møtt opp for å høre den tidligere rusmisbrukeren fortelle sin historie. Med seg hadde han ordstyrer Svein Berg, samt et panel som kjenner ungdomsmiljøet og utfordringene innen rus og psykiatri i Alta bedre enn de fleste. Margrete Djuve Edland fra ungdomskafeen Kom.inn, Grete Sætermo Rugland, daglig leder for veiledningssenteret for pårørende, Frode Wilhelmsen, daglig leder i Amfi, oppvekstsjef i Alta kommune, Rikke Raknes og sosialleder John Helland.

Andersens budskap var at foreldre ikke må være naive.

– Det at jeg står her nå, er ikke for at jeg er tøff. Jeg er ikke tøff, jeg bryr meg og dette er et varsko til foreldre. Dere må begynne å bry dere om hva ungene deres gjør. Jeg lurte min egen mor, far, mine søsken og de jeg har bodd sammen med. Vi kan ikke tro at vi bare har engler i huset, selv om vi alle ønsker å tro det, sa Andersen, som minnet om at det nylig døde en femtenåring i Norge som hadde bestilt livsfarlig dop på nettet.

– Da jeg var ung visste jeg ikke at det gikk an å ruse seg på tabletter, men av de jeg drakk sammen med, er de fleste av dem i dag døde. De har drukket eller ruset seg ihjel.

Gjenvunnet tilliten

Andersen var en lovende fotballspiller i sin ungdom, og han mente også at drikkekulturen i idretten dengang var annerledes enn i dag.

– Den gang feiret vi både tap og seire, sa Andersen, som var en av dem som ikke klarte å legge flaska vekk da festen var over.  Den tidligere alkoholikeren gikk såvidt innpå hva dette har hatt å si for både forledre og etterhvert kone og barn.

– Jeg har tre fantastiske sønner som er her i salen i dag. I 1998 hadde jeg ingenting. Jeg klarte ikke engang å gå. Men nå er de tilbake hos meg. Nå stoler de på han pappa. Jeg har fått tilbake tilliten deres, sa Hans Jørgen, eller Hasse, som han også kalles blant kjente.

Å jobbe for de unge har blitt viktig for Hasse, og den siste måneden har han sammen med anleggsutalget i BUL brukt 500 dugnadstimer foran damelagets seriedebut .

Åpenhet er en annen kampsak. Under møtet refererte Andersen til da han jobbet med rusomsorg på 90-tallet.

– Da var vi ute i skolene og spurte ungene om hva mamma og pappa spør dem om når de kommer hjem. Svarene vi fikk var at de ikke spurte om noe. Pappa satt bak avisa eller foran TV-en og mora stod på kjøkkenet. Vi må begynne å snakke med ungene våre, også om det vi mistenker kan være galt. Det er mye bedre å snakke, enn å fortie det og vente på smellen, mente Andersen.

Fikk hjelp i Karasjok

Hans Jørgen Andersen roste sine egne foreldre.

– Jeg hadde fantastiske foreldre. Så forkvaklet som jeg var, mente jeg at de ikke ville meg noe godt. Det var så ille med meg at doktor Ryan ga meg tre måneder igjen å leve hvis jeg fortsatte den livsstilen jeg kjørte. I 1998 kom husverten til meg og sa «det er telefon til deg». Det var en venn som spurte om jeg trengte hjelp. Han fikk meg til Evangeliesenteret i Karasjok, til Karin og Arne. Tre måneder senere døde vennen min. Men jeg ble reddet, sa Andersen.

STORT ENGASJEMENT: Margit Djuve Edland (t.h) kjenner ungdommen i Alta bedre enn de fleste hva som rører seg i ungdomsmiljøet i Alta. Foto: Hanne Larsen

I tillegg til Kom.inn, drifter Margit Djuve Edland også Hjerterom, som har blitt et møtested for rusmisbrukere i byen. Djuve Edland sa til forsamlingen at hun ikke kunne forstå Alta kommunes motvilje mot å bruke Evangeliesenteret.

– Jeg har sittet og pratet med rusmisbrukere på Hjerterom som ønsker seg til Evangeliesenteret, men som ikke får støtte til det fordi kommunen ikke har avtale med dem. Men dagen etter kommer den samme personen og sier at kommunen har ordnet plass på Kronstad camping. Det koster 25.000 kroner i måneden, mens en behandlingsplass på Evangeliesenteret koster 30.000, kroner. Jeg skjønner det bare ikke, sa Edland og høstet stor applaus fra salen.

Ettervern ble også et tema og flere tok til orde for et bedre vern enn i dag. Blant annet kunne Hans Jørgen fortelle at man på 90-tallet hadde hatt en ettervernsgruppe bestående av pårørende.

– Kanskje det hadde vært en idè også i dag, lurte Andersen på.

– Stolt av deg!

Hans Jørgen sa til forsamlingen at han var glad for å se at så mange bryr seg og han uttrykte stor glede for sitt rusfrie liv.

– Jeg har vært rusfri i 19 år og jeg vil kalle disse årene for en festreise. I dag er jeg glad i meg sjøl og jeg er glad i livet, sa Andersen, mens ekskona Tove reiste seg, og sa at det hadde vært knalltøft å leve med en alkoholiker, men at Hans Jørgen likevel hadde vært en «snill alkoholiker».

– I dag er jeg stolt av deg, sa ekskona.