Det har de gjort med frittgående kyr og digitaliserte bønder.

Tre Alta-gårder er i helt toppen i Norge på melkeproduksjon. Totalt har Finnmark sju gårder inne på de tre topp 50-listene i Norge, noe som er klart mest i landets fire nordligste fylker.

Tirsdag kom Felleskjøpet Agri med kake til Heimdal gård, som hadde 42 melkekyr som i snitt melket 10.500 liter melk i 2016.

Det er dobbelt så mye som hver ku melket for bare 15 år siden.

Følger kua tett

– Det er femte året vi er inne på denne topp 50-lista, og vi er inne i vårt sjuende år i nyfjøsen. Før den tid trengte vi ikke å prøve engang. Men med ny teknologi, der vi følger hver ku tett på fôring, melking og dyrehelse, og med fokus på fôrkvalitet, god avl og hvordan fjøsen er bygd opp for at kyrne skal ha det bra, har volumet fra hver ku skutt i været, sier Benjamin Hykkerud, som driver gården i kompaniskap med kona Gunn og sønnen Vegard.

At kyrne nå har kontinuerlig tilgang på grovfôr, vandrer fritt og melkes av robot, er alle faktorer som spiller inn.

– Målet for oss er ikke å være på denne lista, det er en bonus. Målet er å drive så økonomisk som mulig, noe som blant annet betyr å bruke minst mulig kraftfôr, sier Hykkerud, som har en omsetning på nesten seks millioner kroner på leveransene av kjøtt og melk innenfor kvota på 380.000 liter.

– Flinke bønder

Mens Heimdal gård er nr 50 i landet for bruk med over 40 årskyr, er gården til naboene Rune og May Conny Johansen nr 30. Der melket de 51 kyrne i gjennomsnitt nesten 10.700 liter i fjor.

Det tredje Alta-bruket på disse listene er gården til Trude og Geir Ove Mannsverk i Tverrelvdalen. Med sine 29 årskyr er de på lista over gårder mellom20 og 40 kyr, og hadde i 2016 en avdrått, som det heter på fagspråket, på 10.700 liter. Det er formidabelt for et såpass lite båsfjøs.

– Det er flinke bønder i Alta, og Finnmark er overrepresentert på listene i forhold til antall bruk. Kanskje har fotosyntese, lys døgnet rundt og grasvekst noe å si, men er man ikke en dyktig bonde så får man ikke god avdrått, uansett hvor godt gress eller kraftfôr man har, fastslår salgssjef i Felleskjøpet Agri, Terje Ånonli.

Fruktbare diskusjoner

Mens det for bare få år siden var tilfeldig hvor mye kraftfôr hver ku fikk, samt at det stort sett ble fôret med grovfôr bare to ganger om dagen, følges utviklingen til hver eneste ku i dag nøye. Bøndene kjører ut statistikker, som de analyserer før de tar grep.

MELKEMASKIN: Kyrne i dette fjøset pøser ut nesten 11.000 liter melk i året – hver! Slik holder de på i rundt seks år. Før de starter på nedadgående kurve, kommer slakteribilen på besøk. Foto: Vidar Kristensen

– Det gis ulik mengde kraftfôr til alle dyrene, og gjennom å følge fôrets betydning for dyrets helse og avdrått, har vi i løpet av få år klart å halvere forbruket. Det er veldig mye  penger spart, sier Vegard Hykkerud.

Fordi de er tre sidestilte bønder på gården, har de mange fruktbare diskusjoner om hvilke grep som skal tas; når skal ei ku tas ut av produksjon, hvilke kalver skal man satse på, hvordan skal fôrblandingen være og når skal man pløye og slå jordene.

– Vi er knallheldige siden vi er tre som driver i lag. Vi er ikke enige om ett og alt, og tvinges til å argumentere for endringer. Man samarbeider, men passer også på at man er skjerpet, og det er en stort fordel. Jeg synes synd på gårdbrukere som er alene og ikke har noen å sparre med, sier Benjamin.

Skal enda høyere

I gammelfjøsen hadde de et maksnivå på 7.500 liter pr ku. Vegard tror de vil runde 11.000 liter i år, og trioen ser opp mot 11.500 – selv med redusert bruk av kraftfôr.

SUKSESSFJØS: Salgssjef i Felleskjøpet Agri, Terje Ånonli, og fagkonsulent Aina Ringbu besøkte forleden kompanjongene Benjamin, Gunn og Vegard Hykkerud, for å premiere Heimdal gård-bøndene for høy melkeproduksjon i 2016. Foto: Vidar Kristensen

– Det er mulig, samtidig som vi ivaretar dyrevelferden. Bedre avl og riktig fôr gjør at dyrene kan yte mer, sier Vegard.

I fjøset er det plass til å produsere 200.000 liter til, hvis gården får tilgang på mer kvote. Men viktigere er det å optimalisere den produksjonen de har, det vil si kutte kostnader enda mer, ha en besetning med god helse som yter på høyt nivå og drive fram slaktedyr med lav fettprosent og høy kjøttkvalitet.

Lavere kostnader betyr mindre kraftfôr og mindre penger brukt på Felleskjøpet. Det bekymrer ikke salgssjef Ånonli i Felleskjøpet.

– Vi er eid av bøndene og like opptatt som dem av at det skal fôres riktig og være god lønnsomhet på gårdene, sier han.

– En ny John Deere koster en god million, så Felleskjøpet får sin andel uansett, skratter Benjamin.