Filmskaperen Yvonne Thomassen fra Alta, som blant annet står bak den kritikerroste dokumentaren «Familiebildet», ser fram til spille inn sin nye kortfilm «Akvarium». Det skjer i Laukvika i Kviby denne uken.
Ung skuespiller fra Syria
Filmen skal handle om Amir (10) som kommer fra Syria til ei lita bygd i Finnmark. Han er ensom, lukket, og bærer på et enormt savn etter faren sin. I ly fra en vinterstorm oppsøker han en dag einstøingen Nils (77). Nils på sin side slipper ingen innpå seg. Helt til Amir kommer. Nils ser seg selv i gutten, for han var også flyktning da han var liten, den gangen fra nazistene som tvangsevakuerte finnmarkingene. Uten ord oppstår det en nær kontakt mellom de to.
– Vi hadde en casting i Oslo der vi lette etter en gutt. Det fine er at denne gutten, som heter Walid og er ni år gammel, skal spille hovedrollen. Han er fra Syria og bor faktisk i Kvalsund. Han er båtflyktning og har opplevd mye av det samme som den gamle mannen i filmen, med krig som bakteppe, sier Thomassen.
– Stor produksjon
Hun har skrevet manuset og har regien, mens Linn Henriksen fungerer som filmens produsent.
– Vi har jobbet sammen tidligere, men dette er første gang vi jobber så tett sammen på et filmprosjekt - som regissør og produsent, så det gleder vi oss voldsomt til, sier de.
Totalt skal over 20 filmarbeidere fra Alta, Stockholm, Oslo, Vadsø og Kautokeino bidra på «Akvarium».
– Dette blir, selv om det er en kortfilm, en veldig stor produksjon med siste skrik innen filmutstyr som vi har leid inn fra Luleå. Vi har ønsket å ha med masse folk fra Alta og Finnmark, med tanke på at vi også samtidig bygger opp filmkompetansen i fylket, sier Henriksen.
Erfaren fotograf
En av de som skal filme, er den kjente fotografen Peter Mokrosinski, som har filmet et utall av filmer. Blant annet Birkebeinerne til Nils Gaup, Jenta som lekte med ilden , Glassdukkene og den norske tv-serien Hjerterått som ble spilt inn i Kautokeino.
– Jeg tror jeg har filmet 51 filmer i stort og smått, hvis jeg ikke husker helt feil, ler Mokrosinski når Altaposten kommer på første opptaksdag. Den foregikk i båthavna i Bossekop.
– Hvordan er det å filme i Finnmark?
– Været kan vi ikke styre, men det er vakkert her. Nesten for vakkert. I dag fikk vi litt snø og vind som vi gjerne ville ha i noen av scenene på sjøen, så det var perfekt, smiler Mokrosinski.
Stolt over støtte
Filmens totalbudsjett er 1.150 000 kroner.
– Vi fikk, for få uker siden, støtte på 450.000 kroner fra Norsk Filminstitutt. Det er egentlig ganske så fantastisk, for det er sjeldent at filmprosjekter i nord, og spesielt fra Finnmark, får støtte fra instituttet, så det er vi veldig glade og mektig stolte over. Det er alltid nemlig vedlig mange som søker midler hos Norsk Filminstitutt. I tillegg har vi fått støtte fra Nordnorsk filmfond, Sametinget og Internasjonalt samisk filmsenter som gjør det hele mulig, sier Thomassen fornøyd.
Klar i høst
Filmen håper hun å få ferdig klippet over sommeren.
– Når premieren blir vet jeg ikke enda, men planen er å klippe den ferdig i september måned, sier Thomassen som sier de fleste scenene skal spilles inn i Kviby.
– Vi har fått låne et perfekt hus i Laukvika hvor brorparten av handlingen skal foregå. Målet er, i første omgang, å få vist den på en rekke festival i inn- og utland, sier hun.
– Moro og litt skummelt
Ni år gamle Walid Aikbra, som kom på filmsettet mandag, gleder seg til å spille rollen som «seg selv».
– Jeg har aldri spilt i en film før, så dette blir veldig moro og litt skummelt, sier Walid som flyktet fra Syria til Norge og Kvalsund.
– Har du spilt teater før?
– Bittelitt i Kvalsund. Det var min dramalærer, June Sommer, som sa at jeg burde søke på rollen, og den fikk jeg jo, smiler niåring, som har opplevd krig på nært hold.
– Han var faktisk den første gutten som kom på prøvespill og jeg var aldri i tvil om at vi måtte ha han med, for han kler rollen perfekt og var et soleklart valg. Filmen har jo også et meget aktuelt tema - med tanke på dagens flyktningkrise, så på en måte så vil den minne oss på at mange i Finnmark også måtte flykte fra krig, og det trenger vi å påminne oss om når nå flere søker tilflukt hos oss i dag, påpeker Henriksen.