Styreleder for IRS-fakultetet, tidligere Finnmarksfakultet, Christin Kristoffersen, roper et kraftig varsko til lokalsamfunnet og Finnmark etter onsdagens styremøte i fakultetet. Kristoffersen forstår frykten som nå brer seg i fagmiljøet i IRS-fakultetet, tidligere en sentral del av Høgskolen i Finnmark, påvirket av erfaringene fra fusjonen mellom Norut Alta og Norut Tromsø.

– Vi så hva som skjedde da makt og myndighet i selskapet ble flyttet fra Alta til Tromsø. Aktiviteten falt dramatisk ved finnmarkskontoret. Nå frykter vi at det samme kan gjenta seg, denne gangen i UiT gjennom en omorganisering hvor makt og beslutningsstruktur kan forflyttes fra Finnmark til Tromsø, sier Kristoffersen til Altaposten.

– Lytt til oss

Styrelederen for IRS-fakultetet, som har ansvaret for fagområdene idrett, reiseliv og sosialfag, sier at omorganiseringsprosessen representerer en stor utfordring for finnmarksidentiteten til campus Alta og dermed også aktivitet som drives ved studiesteder i Hammerfest og Kirkenes. Parallellen til fusjonen mellom Norut Alta og Norut Tromsø er nærliggende. UiT, Norges arktiske universitet, overtok 40 prosent av aksjene i Norut Alta, og var en pådriver til at fusjonen ble en realitet under navnet Norut Northern Research Institute AS. Lovnaden var at fusjonen skulle styrke finnmarksprofilen, men i dag er det bred enighet om at både forskningsaktivitet og årsverk i Finnmark har falt betydelig.

– For oss er det svært vanskelig å forstå at ledelsen i UiT ikke signaliserer sterkere at de vil lytte til de erfaringene som er samlet ved vårt fakultet gjennom denne prosessen. IRS har oppfylt, eller i ferd med å oppfylle nesten samtlige mål både for fusjonen i 2014 og for universitets- og høyskolesektoren som sådan. Det har vi klart på grunn av sterk vitenskapelig og administrativ kompetanse hos vår stab, og ikke minst gjennom stedlig lokal ledelse som setter fokus på overordnede mål og strategier for kvalitet og fremtid, poengterer styreleder Kristoffersen og får bekreftende påfyll av dekan ved IRS, Wenche Kjæmpenes.

Alta og Narvik

Både fra Nordland og Finnmark kommer det sterk bekymring om at den nye modellen som nå foreslås egentlig er en sentraliseringsprosess, spesielt med tanke på endring av den desentraliserte maktstrukturen som ligger i dagens organisering.

Det kan være greit å merke seg at det endelige vedtaket ikke gjøres av universitetsstyret før i juni 2017. Universitetsdirektøren har lagt fram sin innstilling, og mandag skal styret ta stilling til den videre planen for å tilrettelegge for en avgjørelse rundt organisering av fag og campus.

Når det gjelder organisering av campus, foreslår direktøren at man utreder viserektormodellen videre, noe som også er i tråd med det de fleste høringsinstansene har anbefalt. Når det gjelder organisering av fag, skisserer direktøren to mulige hovedalternativer som styret skal ta stilling til:

  • Videreføre dagens organisasjonsmodell med noe justeringer. En slik organisering vil legge til rette for medvirkning og større distribusjon av makt, motvirker sentralisering og gir lavere omstillingskostnader.

  •  Utrede en smalere organisasjonsmodell. Det kan være gode grunner for å utrede flere alternativer til dagens organisasjonsstruktur, blant annet fordi dagens modell framstår som kompleks og historisk betinget.

Ikke trygg

«Finnmarksfakultetet» både jubler og depper over innstillingen som nå legges fram for styret. Gleden kommer av at dagens modell skal utredes videre. Frykten er at den smale modellen som IRS-fakultetet/finnmarksfakultet ikke vil være en del av, synes å være hovedsporet for de nye utredningene som skal gjøres.

– Vi har mer enn doblet studenttallet på IRS-utdanningen, antall professorer og dosenter er økt fra tre til 13, vi har styrket forskningsformidling/publiseringspoeng og er i sterk utvikling når det gjelder kvalitet og emneportefølje, forteller Kristoffersen og Kjæmpenes.

I tillegg driver fakultetet svært godt over flere campuser både i Troms og Finnmark, og ikke minst idrettsutdanningen har utviklet tilbudet gjennom flere tiltak. Et av disse er stormølla som brukes til testing og trening av skiløpere i både klassisk og friteknikk, en investering til flere millioner kroner gjort gjennom samarbeid med lokal idrett og næringsliv.

– Vi håper det beste, men er ikke trygg. Derfor går vi nå ut og flagger viktigheten av at fusjonsforutsetningene om en sterk finnmarksprofil opprettholdes og ivaretas. Vi har en historisk regional profil av gode grunner; forholdet til regionalt nærings- og samfunnsliv, deltagelse og medbestemmelse. IRS-fakultetet er i tillegg et bevis på at det fungerer også kvalitetsmessig, faglig og vitenskapelig. Det mener vi fortjener mer oppmerksomhet i omorganiseringsprosessen, slår styrleder Christin Kristoffersen ved IRS fast.