Ordføreren i Kautokeino sier det er kommet betraktelig færre klager over eiendomsskatten enn takstnemnda og kommunen hadde regnet med. Varasa går derfor i rette med Altapostens artikkel tirsdag, der det ble fastslått at det er en kø av klager og henvendelser til kommunen.

Hundehus er feil

Han fastslår at når det bare er 2 prosent som hittil har klagd, er det et signal om at administrasjonen og takstnemnda har gjort et grundig arbeid. Takstnemnda hadde forberedt seg på 200-400 klager, altså 10-20 prosent.

– Jeg vil likevel oppfordre folk til å kontakte kommunen hvis man skulle være i tvil om eiendomsskatten, om så bare for å forsikre seg om at vedtaket er korrekt, sier ordføreren.

En oppklaring

Det hører til historien at kommunen har hatt eiendomsskatt siden 1988, der kommunestyret sist i 2006 utvidet skatten til å gjelde hele kommunen. I 2012 la det forrige kommunestyret til grunn takseringsgrunnlaget fra tidligere regelverk, og har jobbet frem de nye takstene som nå ligger til grunn for eiendomsskatten.

– Med kommunestyrets vedtak om minimumssatsen på 2 promille og 800 000 i bunnfradrag, skal eiendomsskatten i snitt gå ned for hus på cirka 100 kvadratmeter, mens bygdene utenfor sentrum skal få redusert eiendomsskatt uansett husstørrelse. Grunnen til sistnevnte er at dette er boliger som ble tatt med så sent som i 2006-2007, med tilnærmet reell takst. Vår reduksjon av eiendomsskatt i desember-vedtaket medfører at de skal få redusert eiendomsskatten. At noen hus i sentrum får økt skatt skyldes først og fremst retaksering, der gamle takster på eksempelvis 100 000 per hus nå er oppdatert. Likevel skal altså bygninger i sentrum på 100 kvadrat få redusert eiendomsskatt med kommunestyrets desembervedtak. Satsen ble tross alt justert til det som er det minimale, mens større eiendommer får en liten økning, forklarer ordfører Johan Vasara.