Når regjeringen nå bevilger 35 millioner kroner ekstra til svømmeopplæring, er Venstres Trine Noodt og Høyres Marianne Haukland klare på at det handler om å øke andelen barn som kan svømme.
– Dessverre er det altfor mange barn og ungdom som ikke kan svømme. Vi ser det som særdeles viktig at barn helt ned i barnehagealder kan bli trygge i vann, og dermed ha en bedre mulighet til å lære å svømme tidlig, sier Noodt og Haukland til Altaposten.
35 millioner kroner
I rundene med forhandlinger mellom regjeringspartiene Høyre/Frp og støttepartiene Venstre og KrF om statsbudsjettet for 2017, ba Venstre om at det måtte settes av penger til tiltak for å styrke svømmeopplæringen. Resultatet ble at prøveordningen som ble dratt igang i 2015 med å øremerke penger for å stimulere vann- og svømmetilvenning før skolepliktig alder, ble videreført i år. I 2015 var potten på 15 millioner kroner. I 2016 ble den økt til 25 millioner kroner, og i forhandlingene i høst ble det enighet om å sette av 35 millioner kroner for 2017.
Av årets pott er nær 400.000 kroner fordelt til Finnmark til svømmeundervisning i barnehage. Mange av fylkene hadde kort frist på å søke om midler, men i syv av fylkene kan barnehagene fortsatt søke. Finnmark er ett av fylkene hvor søknadsfristen ikke er gått ut, og hvor det er anledning til å søke fram til 1. april. Målgruppen er barn i alderen 4-6 år.
Kan ikke svømme
Per i dag står Alta Svømmeklubb uten leder, men mye tilsier at Rune Hammari vil bli klappet inn som leder på det ekstraordinære årsmøtet som snart avholdes. Hammari er lærer på Gakori skole, men har lang erfaring fra flere skoler i Alta som svømmelærer.
– Dette er et svært viktig signal fra myndighetene om at de tar mangelfulle svømmeferdigheter på alvor. Tidlig og mye i vannet er eneste vei mot bedre svømmeferdigheter. Det er veldig positivt at fokus nå også retter seg mot barnehagene, og med både Nordlysbadet og varmebassenget tilgjengelig står det egentlig bare på penger og vilje, for aktiv bruk av mulighetene, sier Hammari.
Sammen med kollega Lisa Handnes Bellika ved Gakori skole har han prioritert svømmeopplæringen for 4. trinn. Bakgrunnen er at det i læreplanen er satt klare kompetansekrav ved utgangen av trinnet, blant annet 100 meter svømming i ulike svømmestiler og krav til å kunne dykke for å hente opp gjenstander fra fire meters dyp.
– Dessverre ser vi at mange som går ut av 4. trinn, og faktisk også på 5., 6. og 7. trinn, ikke klarer kompetansekravet. Det finnes elever som heller ikke kan svømme. Bare mer tid i vannet kan rette på dette, påpeker Hammari og Handnes Bellika.
Selv om svømmelærer Rune Hammari skulle ønske langt bedre svømmeferdigheter hos barn og unge i Alta, vet han at det er kommuner som står langt dårligere rustet. Bare halvparten av tiåringene i landet kan svømme 200 meter. Det har fått Norges Svømmeforbund til å kreve tiltak. Der Oslo-elevene bare har fått 10 timer svømmeundervisning, har de i Trondheim fått 24 og Tromsø-elevene hele 45 timer i bassenget.
– 4. trinn ved Gakori skole, som er prioritert, har 38 timer svømming i året. De andre trinnene veldig mye mindre, forteller Hammari.
I 2014 gikk KrF ut med krav om nasjonal svømmeprøve. Partiet ønsket nasjonale prøver i svømming, for å bekjempe drukningsulykker.
– Svømmeopplæringen er livsviktig. I gitte situasjoner kan den avgjøre liv og død. Det er realitetene, slår Hammari fast.
Samarbeid
I Alta er politikerne fra Venstre og Høyre nå svært opptatt av at kommunen søker på midlene og stimulerer barnehagene til å benytte muligheten som nå finnes. Noodt og Haukland peker på at mange frivillige organisasjoner tilbyr svømmeopplæring.
– Kommunene har mye å hente på å samarbeide med ulike frivillige organisasjoner. I Alta er det naturlig å henvende seg til Alta Svømmeklubb, og med den økonomiske potten som stilles til rådighet kan det gi inntekter til svømmeklubben. Det som er viktig er at kommunen nå hiver seg rundt og søker, klargjør de to lokale kvinnelige politikerne.