«Ring for en hyggelig tur», «kjører i natt», «kjører litt om noen trenger». Slik går ungdommene selv ut på Facebook-gruppa «Sjåfør Hjem – Alta» med nærmere 3.000 medlemmer. Her snakkes det aldri om pris, eller å ta seg betalt – i tråd med reglene på gruppa. Men hva som skjer på telefon, eller ved henting, er en annen historie.
Timelønn på 500 kroner
Altaposten har snakket med «Stian». Han er 18 år og fikk lappen for et halvt år siden. For å unngå represalier fra jevnaldrende sjåfører ønsker han å være anonym.
– En 18-åring har ikke råd til å ta taxi hjem fra byen hver helg, så majoriteten av folk som kjører og sitter på, er på min alder. Men jeg har tatt «en tur» med eldre folk også, forteller han.
«Stian» forteller videre at en typisk helg starter med et innlegg på Facebook.
– Jeg begynner å kjøre like før midnatt og får raskt første telefon. Etter det stopper man ikke før man er for trøtt, eller før i syv-tiden på morgenen. Nå har jeg kjørt noen måneder og på de helgene har jeg tjent et sted mellom tjue og tjuefem tusen. Det er jo en del penger, sier han og legger til:
– Sist lørdag hadde jeg en timelønn på 500 kroner.
Han har ikke regnet på forbruket, men regner med at han kjører cirka 300-400 kilometer på en natt.
– Så en del går til bensin og vedlikehold, men noe klarer jeg å spare, forteller han.
Solidaritet
– Hva får deg til å ta betalt for en tur, til tross for at det er ulovlig?
– Si en tur fra Saga til Sentrum: Jeg tør ikke å tenke på hva det hadde kosta en lørdag kveld med taxi. Den samme turen kan jeg finne på å ta for 150 kroner. En sum som er mye mer overkommelig for en tenåring som ikke har mye inntekt.
– Det er ingen på 40 år som holder på sånn her. Det er kun vi som er mellom 18 og noen-og-tjue år, sier han.
Poeng nummer to, er ifølge «Stian» tilgjengelighet.
– Kjører man forbi taxisentralen på lørdag er det en endeløs drosjekø. Da er det mye lettere for folk å gå på Facebook og ringe de som kjører den kvelden. Som regel kommer en da raskere fra A til B enn med drosje.
– Vi ønsker ikke å gå drosjene i næringa. Det er flest ungdommer som bruker «oss», og vi er ungdommer selv som kjører.
Tar forhåndsregler
«Stian» forteller at han er «på» og forsiktig med hvem han slipper inn i bilen. At han gjør noe ulovlig når han tar betalt for turen, er han klar over.
– Jeg er veldig forsiktig med å si at jeg skal ha betalt, og lar heller de ta initiativet med å betale for en tur. Tar også sjelden avtaler over telefon, med mindre jeg vet hvem jeg prater med. Hvem vet? En dag kan det være politiet som ringer.
– Gjør du det for spenningen?
– Ikke akkurat. Det er mest for pengene sin skyld, sier 18-åringen og legger til at han enn så lenge ikke har hatt noe med politiet å gjøre på turene sine.
– Ikke organisert
Til tross for at de fleste turer starter på Facebook, avviser han at pirattaxiene er organisert.
– Det spørs vel hvor sleipt man kan gjøre det. På Facebook kan man legge ut «jeg kjører». Hvis noen hele tiden legger sitt innlegg på topp, så havner man øverst på «ringelista». Men det er ikke slik at jeg fører lister eller noe slikt, avslutter han.
– Kom og kjør for oss
Altaposten omtalte så sent som i 2015 «Sjåfør hjem – Alta»-gruppen på Facebook. Da gikk Erlend Johansen i Alta Taxi ut og sa at pirattaxi er svart arbeid satt i system.
Den holdningen har han fortsatt.
– Det har om ikke annet bare blitt enda mer hemmeliggjort etter den tid, og gjøres skjult, sier han og viser til at det på gruppen ikke er lov å diskutere pris.
– Administratorene mener at dette ikke er et problem, men hvorfor ber man da om at det ikke snakkes om penger, spør Johansen.
At det kun er snakk om ungdom som kjører ungdom, mener han ikke har noe å si.
– Kompiskjøring har det alltid vært. Men når noen går aktivt ut på Facebook for å tjene penger, så er det galt. Dersom det stemmer at ungdommene har en timelønn på 500 kroner og på få helger tjener 25.000 kroner, så er det ikke lengre en biinntekt, påpeker han.
– Enkelte har, etter hva jeg forstår, også veldig høye priser på turene de kjører. Tar de hundre kroner per person blir det fort mye for små turer.
– Hva er din oppfordring til ungdom som er ute etter lettvinte penger?
– Kom og kjør for oss. De som virkelig vil kjøre og tjene penger i helgen må bare ta kontakt med oss, så skal vi ordne noe, sier Johansen.
– Sitter igjen med banditter
Lensmann Svein Tore Nilsen er klar i sin tale når han sidestiller piratsjåfører med håndverkere og andre som jobber svart og på siden av samfunnet. Fortsetter vi å benytte oss av tjenestene, kan det på sikt føre til at de lovlige aktørene utkonkurreres, mener han.
– Da sitter man igjen med banditter. Enten det er håndverkere eller piratsjåfører. Så lenge noen driver med en ulovlig virksomhet undergraver det næringen, sier lensmannen.
Bedre føre var
I tillegg til å støtte svart arbeid, mener Nilsen at man utsetter seg selv for fare med en gang man setter seg inn i bilen til noen man har gjort en avtale med på Facebook.
– I mange tilfeller vil sjåføren være ukjent. Hva vet man da i forhold til hvem denne personen er? Er det en person som kjører deg hjem for å rane deg? Hva vet man om forsikringen på bilen? Har vedkommende førerkort?
– Drosja har løyve. Den er forsikret. Man har en sjåfør som kan legitimere seg og er uniformert. Det borger også for at man kommer trygt hjem, mener lensmannen.
Vanskelig å avdekke
Skal politiet ta ut en siktelse, som kanskje ender i en dom, er politiet avhengig av håndfaste bevis. Her ligger nok den største utfordringen for lovens lange arm.
– Man kan godt stoppe en bil på mistanke, men hvis ikke føreren erkjenner de faktiske forhold, så er man avhengig av at de som sitter på sier de har betalt, slik at man får en erkjennelse.
– Hva skal til?
– Først og fremst må vi benytte oss av den lovlige drosjen. For politiets del handler det om å få til et samarbeid med andre og jobbe med holdningsskapende kampanjer. Det som skjer ulovlig vil være med på å undergrave det samfunnet vi har bygd opp, med den konsekvens at det som er lovlig blir spilt ut på sidelinja, avslutter lensmannen.