– Ved Grunnlovens paragraf 112 har de som jobber for vern av den ville laksen trolig fått seg et nytt rettslig våpen, sier høyesterettsdommer Georg Fr. Rieber Mohn.

Han bygger dette på jusprofessor Ole Kristian Fauchalds studie «Hvilke krav stiller Grunnloven § 112 til lakseoppdrettsnæringen?»

– Det er begrenset hva vi borgere kan gjøre ved hjelp av spesiallovene, men Fauchalds analyser viser at våre grunnlovsmessige rettigheter er styrket, og at vi kan bruke denne retten direkte, sier Rieber Mohn.

Om Alta laksefiskeri interessentskap bør gå til sak mot kommunen som myndighet og/eller oppdretterne i Altafjorden, er opp til dem å vurdere, sier han, men bekrefter at det kan bli gitt midlertidig forføyning mens saken pågår, altså stans i nye oppdrettsrelaterte tiltak via rettslig virkemiddel.

Nært forhold

– Jeg har et særlig nært forhold til Altaelva. Jeg har fisket der nesten hver sommer i 30 år. Derfor nevnte jeg den som et eksempel, sier han, og viser til at paragraf 112 allerede vurderes brukt av naturvernorganisasjoner overfor oljevirksomheten. Skulle ALI gå til søksmål, vil det bli en svært interessant prøvesten, sier Rieber Mohn.

Går rett til retten

– Presedens? Ja, bevares. Det er andre organisasjoner som kan være søksmålsberettighet. Norske Lakseelver, grunneierlag, kanskje til og med Norges Jeger- og fiskerforbund. Det vil bli en helt annen årvåkenhet dersom dette rettslige virkemiddel fører fram, at alt som kan skade villaksen går rettens vei, sier han.

En slik sak vil bli kostbar å føre. Rieber Mohn sier et mulig forslag kan være flere aktører som går sammen på søksmålsiden. Saken vil bli tatt på alvor, bekrefter han, også fordi det i alle saker påhviler rettsaparatet en permanent og løpende plikt til å vurdere om Grunnloven har blitt krenket.

Flytte grensen

Altafjorden er en nasjonal laksefjord, og til spørsmål om han mener Alta kommune har etterlevd intensjonen i begrepet, sier han at ingen nasjonale laksefjorder ble etter de mål Villaksutvalget ønsket.

– Det ble vesentlige svekkelser. Og når jeg da i tillegg har blitt fortalt fra personer som er orientert i altasamfunnet, at kommunen har interesse av å flytte grensen nærmere Altaelvas munning enn den er i dag for å gjøre lakseslakteri mulig, så fant jeg grunn til å peke på lakseslakteri som et tiltak som utelukkende er til skade for altalaksen. Det kan ikke en kommune som Alta være bekjent av, sier Rieber Mohn.