Mika Hætta brøt opp fra A4-livet for å være backpacker og spre vingene sine. Her er hennes fjerde rapport fra eventyret.

Her i Asia flyr tiden av gårde. Det føles ikke lenge siden jeg sendte reisebrev, men det er allerede to uker siden sist. Forrige gang nevnte jeg at Sri Lanka ikke hadde imponert, men at inntrykket ble bedre straks jeg kom meg opp i fjellene. Vel, det oppsummerer vel i grunn hele turen.

Det var nok vanskelig for Sri Lanka å stille opp mot Maldivene, hvor jeg trivdes så himla godt. Selv om jeg gjorde alt jeg kunne for å ikke sammenligne, var det umulig å la være. Maten var ikke like god. Folkene var ikke like trivelige. Omgivelsene var ikke like rolige.

Fem på topp

Alt i alt er det fem ting jeg tar med meg som fantastiske minner, og det er:

1) Bestige og se soloppgangen fra Adam’s Peak

2) Kjøre skuter i de fantastiske fjellområdene

3) Den fantastisk flotte landsbyen Ella

4) De interessante templene.

5) Drikke Arrack Attack (en drink) med  en kanadier, amerikaner og brite på et hostell i Kandy. Men særlig mer var det rett og slett ikke.

For store forventninger

Misforstå meg rett. Mine tre uker i Sri Lanka var absolutt ikke kjipe. Men jeg hadde hørt så mye fantastisk om landet at forventningene var store, og jeg synes rett og slett ikke det levde opp. Kanskje det var jeg som var problemet og ikke Sri Lanka, ikke vet jeg. Men etter tre uker merket jeg det var deilig å komme seg bort fra menn og ungdom som stirret skamløst for å deretter slenge kommentarer – uansett hvor tildekket man var. Aldri før har jeg følt meg så tjukk som i Sri Lanka, fordi aldri før har folk slengt det etter meg når jeg går forbi.

De siste dagene har jeg tilbragt i Kuala Lumpur, Malaysia. Der trivdes jeg veldig godt! Byen er moderne, men fortsatt full av historier og gammel arkitektur. Det er markeder og boder rundt ethvert hjørne, og det er fullt av liv. Folk var trivelige og hjelpsomme, og selv om jeg nå måtte passe på ryggsekken litt bedre enn tidligere var det et himla fint besøk.

Middag i høyden

Høydepunktet må sies å være Batu Caves og å spise middag roterende 282 meter over bakken. Batu Caves er en rekke huler bare noen kilometer fra Kuala Lumpur, og det var en mektig opplevelse. Jeg følte meg liten der jeg sto, omgitt av utrolig natur. Det samme kan sies i menneskeskapte KL Tower hvor jeg spiste middag med utsikt over hele Kuala Lumpur. Restauranten roterte sakte, slik at man hadde utsikt over absolutt hele byen. Det er ikke annet å si enn at det var himla vakkert.

I skrivende øyeblikk sitter jeg på flyplassen på tur til Indonesia. Det er tid for stranda igjen! Jeg merker jeg gleder meg, etter «hele» 3 uker uten.

  • Husk at du kan lese mer på mikavagrant.com eller følge med på instagram @mikavagrant