Halveringen fikk de ikke vite om før etter 20. januar.

Styreleder i Alta samiske språksenter, John Harald Skum. sier de føler seg ført bak lyset av Sametinget. Nå kan de nemlig risikere å måtte endre kontraktene til ansatte, i verste fall måtte si opp folk.

– Jeg etterlyser hva som er vitsen med å lage treårige aktivitetsplaner som skulle sikre forutsigbarhet, når det synes som om Sametinget ser bort fra det ved tildeling av støtte. Senteret har med bakgrunn i tildelingene for 2016 inngått arbeidsavtaler for hele 2017, men disse kan ryke nå, hvis senterets aktivitetsstøtte forblir barbert, slik det fremgår av bevilgningen fra Sametinget, sier Skum.

Driftstilskuddet for 2017 er økt fra 875.000 til 921.000 kroner, og dette skal dekke de faste utgiftene ved senteret.

– Men aktivitetstilskuddene er halvert, og det får betydning for tilbudene vi gir, sier styrelederen.

Aktivitetsplaner

I et vedtak fra Sametinget i 2015 heter det at språksentrene skal utvikle tilbud og aktiviteter som tar utgangspunkt i behovene i sine virkeområder og som tar hensyn til de ulike språksituasjonene, og at økonomisk forutsigbarhet er nødvendig for å sikre aktive og levedyktige språksentre. Videre heter det:

«Sametinget tilpasser dagens tilskuddsordning slik at den gir språksentrene en mer stabil og forutsigbar drift.  Grunntilskuddet beholdes på dagens nivå. Grunntilskudd skal dekke språksentrenes basisoppgaver som drift, utvikling av språksentret og lokaltilpasset samisk språklige aktiviteter. Grunntilskuddet fordeles likt mellom språksentrene. Aktivitetstilskuddet tildeles med bakgrunn av 3-årige virksomhetsplaner og årlige aktivitetsplaner.»

Aktivitetstilskuddet kan tildeles alle typer samiskspråklige aktiviteter, og erstatter søkerbaserte språkprosjektmidler, og akkurat denne strategien mener Skum ikke er oppfylt når de kutter aktivitetstilskuddet.

Barnetilbudet rammes

Kuttet går ut over barnekvelden, som har hatt mer enn 100 prosent økning i oppslutning de siste årene. I 2010 var det 20 barn som deltok i aktivitetene, mens det i fjor ble registrert mer enn 50 barn som var med på de ulike fritidsaktivitetene for samiskspråklige. På grunn av den betydelige økningen har språksenteret ønsket å ansette flere aktivitetsledere. I et brev til Sametinget påpeker både styreleder Skum og daglig leder Ann-Merete Solbakken at det er redde for at tilbudet Sámi Lávllá Sámi, som er barne- og ungdomskoret ved språksenteret, kommer til å bli skadelidende.

– Noen av barna har begynt å skrive egne tekster på samisk, de ønsker å lære å sette toner på tekstene til opptreden og dette anser vi som meget positivt, skriver styreleder og daglig leder.

– Kjempetrist

Solbakken sier det er vanskelig å drive når man ikke vet fra ett år til et annet hva man har å forholde seg til.

– Dette er kjempetrist! De ansatte er orienterte om at vi kan måtte gå til endringsoppsigelser, altså at det på grunn av endring i timetallet for aktivitetene kan bli nødvendig med reduksjoner. Vi arbeider nå med å finne annen finansiering, men dette er utfordrende, sier Solbakken.

At de ikke lenger får noe tilskudd til språkrøkt, finner hun svært beklagelig for de mange studentene som trenger en arena for å praktisere sitt samiske språk.

– Vi jobber med å finne en løsning. Når vi har fått tilskuddsbrevet så seint som vi har, er ikke dette i tråd med strategien fra Sametinget der de lover forutsigbarhet i økonomisaker. Nå vet vi ikke hva vi får fra år til år, sier Solbakken til avisa.

– Dette hører jeg om for første gang nå, sier Aili Keskitalo.

Det er sametingsrådet som har fordelt pengene, men ingen synes å ha vært klar over at Sametinget gjorde et vedtak i 2015 om at tilskuddsmottakerne skulle få forutsigbarhet. Keskitalo sier dette er helt nytt.

Aili Keskitalo. Foto: Magne Kveseth

Fordelingen

Arbeiderpartiets presidentkandidat, Ronny Wilhelmsen, sier til Altaposten at han er helt ukjent med at språksenteret har fått halvert sitt tilskudd.

– Dette var ukjent for meg. Gjennom behandlingen av budsjett 2017 prioriterte vi lønns- og prisvekst til språksentrene fordi vi mener at de gjør en viktig jobb for de samiske språkene. Vi ønsket å gi tydelige signaler om dette gjennom budsjettbehandlingen og vedtak. Dette må jeg undersøke nærmere, sier Wilhelmsen til Altaposten.

Han legger til at han allerede har snakket med Alta samiske språksenter for å oppklare om det kan være snakk om en misforståelse. Vedtaket om støtte til senteret har han selv vært med på, og han sier sametingsrådet han satt i som visepresident forsøkte å fordele midlene rettferdig. Skulle det vise seg at man har sett bort fra dette med treårige avtaler, er Wilhelmsen villig til å undersøke saken nærmere.

Tragisk utvikling

Keskitalo, tidligere sametingspresident for NSR, er helt klar på at støtten er behandlet i sametingsrådet og hun spør seg om samiske barn i Alta ikke lenger er viktige for sametingsrådet.

– Dette synes jeg er fryktelig trist, og et brudd med intensjonen med ordningen med flerårige planer, som skulle sikre forutsigbarhet for språksentrene. Når man i tillegg vet at språksenteret i Alta er det eneste språksenteret som ikke får driftsstøtte fra kommune, fylkeskommune eller andre finansiører, så vil de klart havne i en presset situasjon. Dette er jo en tragisk nedbygging av tilbudet for samer i Alta, og jeg blir opprørt over å høre at det kan gå ut over barnas tilbud, sier Keskitalo.

Får mest av alle

Sametingsråd Lars Filip Paulsen fra Høyre, som er ansvarlig for språkspørsmål, sier at aktivitetstilskuddet som fordeles til språksentrene er begrenset.

– Alta samiske språksenter , som alle de andre språksentrene, har ikke fått så mye som de har bedt om til de ulike kursene. Det gjelder både for i fjor og i år. Dersom Sametinget skulle gitt fullt støtte til alle søkte prosjekter til Alta språksenter, så hadde det ikke blitt særlig mange andre kurs og arenaer vi kunne ha støttet økonomisk. Alta språksenter får dessuten mest i aktivitetstilskudd av samtlige språksentre. De får 1.010.000 kr i 2017. Nærmest er Aajege på Røros med 830.000 kr, sier sametingsråden.