På dette bildet er Mathis Johansen Hætta merket med nummer 19. Bildet er et av de mange offisielle bildene fra det første samemøtet i Trondheim i 2017.

Johansen Hætta, som var født i 1894, gikk som 23-åring på lærerskolen i Volda og det var slik at han ble å delta på det første samelandsmøtet arrangert av Elsa Laula Renberg og hennes medsammensvorne.

Hvis man ser nøye på bildet, vil man se at Mathis Johansen Hætta hadde på seg en 1850-tallskofte, lik de som de siste årene har blitt populære igjen. Det var ikke mange samer fra nordligste del av Norge representert på det første landsmøtet, ifølge lederen i historielaget i Kautokeino, Johan Mathis Gaup.

– Det første landsmøtet handlet mye om norske forhold og sørsamisk reindrift. Det kan sies at det var et sørsamisk reindriftsmøte med tilleggstemaer om skoleforholdene for samiskspråklige. Samer fra Sverige deltok i et visst antall under møtet og det ble understreket at samene er et grenseoverskridende folk. Det har så langt ikke vært særlig kjent at det deltok folk fra Kautokeino, men forsker Johan Klemet Kalstad har funnet frem til person nummer 19. Det er altså lærerskolestudent Mathis Johansen Hætta, sier Johan Mathis Gaup til avisa.

Kalstad sier Hætta døde rett etter han var ferdig med lærerskolen.

– Det vi vet er at han var på tur hjemover i 1918, men at han ble offer for spanskesyken, måtte innlegges på sykehus i Trondheim, hvor han kort tid etter døde og hvor han så ble begravet, sier Johan Klemet Kalstad. Han har forsket på forhold knyttet til det første landsmøtet.

De andre finnmarkingene som deltok under det første møtet var reineier Klemet Somby fra Karasjok, som også deltok på en botanikerkonferanse i Paris.

– Selv om man den gang ikke snakket om betydningen av tradisjonell kunnskap, så hadde Klemet nettopp den kunnskapen. Han var også medlem av  reindriftsutvalg på riksnivå. Øvrige deltakere fra Finnmark var Lars Danielsen, som deltok som 14-åring og som  anses som en samisk pioner i ettertiden. De andre var Johan Roska fra Nesseby og Matti Aikio. Sistnevnte skrev artikler fra møtet i 1917, sier Johan Klemet Kalstad. Som på grunnlag av muntlige kilder og materiale fra offentlige arkiv har laget en sammenfatning om Mathis Johansen Hætta, som hørte til Juho-greinen av Hætta-slekta, som hadde et småbruk på kirkestedet. Faren var også postfører.