– Folk med funskjonshemming som ønsker å være aktiv i samfunnet, og som ønsker å styre livet sitt selv kan få en brukerstyrt, personlig assistent. Men det er få som vet om det, og kommunene kjenner heller ikke godt nok til det, sier Inger Kassig Svenning, som selv har BPA 15 timer i uka.

– Det betyr alt for meg, sier Svenning.

Nå synes hun andre med samme behov skal få slippe å kjempe riktig så mye.

– Derfor arrangerer vi i handikapforbundet nå kurs for politikere, saksbehandlere og andre fagpersoner, og for de som kan ha behov for BPA, forteller hun. Inger er også styremedlem i regionstyret for Norges Handikapforbund avdeling Nord-Norge.

Dette er BPA

BPA er brukerstyrt, personlig assistanse. Meningen er å gi hjelp til funksjonshemmede med stort assistansebehov praktisk bistand til å gjøre ting andre klarer selv, som å kle på seg, gjøre husarbeid, komme seg til og fra skole og jobb, handle og lage mat og å være sammen med venner eller engasjere seg i lokalsamfunnet. Hverdagslivet skal være mest mulig likt det funksjonsfriske mennesker har.

Man skal kunne bestemme selv hvem som skal være assistent, hva de skal bistå med og til hvilke tider. Det skal gi større muligheter til å leve et aktivt og selvstendig liv enn man hadde kunnet med hjemmetjenester. Men uvitenheten er stor. Og for 31 år gamle Inger Kassig Svenning var det en kamp for å få assistent i Alta.

– Det virket som om de i kommunen forsto ikke behovet. Det er slitsomt at man må krangle for å få det man trenger for å fungere i dagliglivet. For meningen med BPA er at man skal komme seg ut og gjøre normale ting. Det er ikke å få hjelp til å sette inn i oppvaskmaskinen i akkurat den eller den timen, forklarer Inger.

Ikke klart seg uten

Inger Kassig Svenning var frisk som lita jente og diagnosen limb-girdle muskeldystrofi som liten. Sykdommen er en vekstforstyrrelse som først og fremst rammer de store muskelgruppene rundt skulder, overarmer, bekken og lår. Da hun var student måtte hun innse at hun trengte mer hjelp. Etter hvert har hun blitt avhengig av rullestol.

Inger er i fast jobb, og mener assistenten er helt avgjørende for henne i forhold til å kunne jobbe.

– Jeg hadde for eksempel ikke kunnet være i jobb om jeg ikke hadde hatt assistent, eller fått lov til å styre timene selv, forteller Inger.

Nå kan hun være på jobb og få hjelp av assistenten etter arbeidstid. Akkurat det å være i jobb er veldig viktig for henne. For etter universitetsstudiene, ble Inger sittende mye hjemme.

– Jeg har fått så utrolig mye bedre livskvalitet når jeg kan jobbe, sier hun.

Det hun imidlertid ikke klarer, er å gjøre innkjøp, vaske, handle og måke snø. Og så trenger hun assistanse hver gang hun skal reise på regionstyremøte.

Inger og assistenten lager langsiktige planer. På den måten kan hun få hjelp når hun er ferdig på jobb. De tilpasser timeplanen etter hverandre.

Vanskelig

Det som imidlertid kan være vanskelig, er kommunenes misoppfatning.

– Det virker som om mange kommuner tror at det er de som skal bestemme når man får assistent. De leser at man har behov for hjelp til klesvask og husvask i to timer, og tar det bokstavelig. Dette er noe som går igjen i over hele Norge, forklarer hun.

– Ofte setter kommunene begrensninger og restriksjoner og reduserer brukerstyringa. Blant annet er det for mange ikke lov å ta assistenten med ut av kommunen. Forstå det den som kan, sier hun litt oppgitt.

Kurset i Alta

Siden BPA er høyaktuelt på nasjonalt nivå, er det også behov for mer informasjon ut til kommunene.

Handikapforbundet ønsker at flere skal få nytte av BPA. Derfor arrangerer de et åpent informasjonsmøte i Alta, der representanter fra selskapet Uloba kommer for å orientere om BPA. Selskapet har spesialisert seg på brukerstyrt personlig assistanse.

– Hvis du er politiker, saksbehandler, funksjonshemmet, pårørende eller assistent og vil lære mer om lovverket, er dette et møte du bør få med deg. Møtet er ikke bare for beboere i Alta. Alle er velkommen, oppfordrer hun.

– Jeg tror det er mange i Alta og Altas nabokommuner som kan ha bruk for og krav på BPA, som ikke vet det. Jeg ønsker at både politikere, saksbehandlere og folk som kan ha bruk for BPA, kommer, sier Inger Kassig Svenning.

Hva sier andre i Alta som har BPA?

– Vel. Det er ikke så mange i Alta som har BPA. Det er det vi ønsker å endre på, sier Inger Kassig Svenning.

Informasjonsmøtet som NHF Nord-Norge og Uloba inviterer til, er om ettermiddagen den 25. januar på Thon Hotel Alta.