SANNSYNLIG? – La oss slå fast at ingen av de to svart-hvite scenariene er usannsynlige. Likevel; alle forstår at jeg har valgt ut «elementer» og knyttet dem sammen med den hensikt å få fram to tydelige og framfor alt kontrastfylte alternativer. Med henvisning til erfaringer kan det dog hevdes at det er mer sannsynlig at samfunnsutviklingen vil følge et mer pragmatisk og «grått» forløp enn det enten «svarte» eller «hvite» sporet som jeg har trukket opp, sier professor Kjell Arne Røvik.

Spå om framtiden er en vanskelig øvelse med stor fallhøyde. Likevel tar kvæfjordingen og professor i organisasjonsvitenskap Kjell Arne Røvik oss med på en reise inn i Finnmark 20 år fram i tid gjennom en tenkt nyttårstale til monark Kong Håkon Magnus i 2037.

I et av to framtidsscenario som Røvik la fram i Alta forleden var byen i 2037 redusert til likeverdig med Hammerfest, og nesten uten folketallsutvikling de neste 20 år. Kirkenes ble imidlertid trukket fram som byen i Finnmark med B med sine 40.000 innbyggere.

Røvik er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø og professor II ved Universitetet i Stavanger. Røvik er også honorary professor ved Institut for Statskundskab ved Universitetet i København og har en bakgrunn som gir god forståelse av hva som kan møte oss i framtiden. I et foredrag denne uka holdt i Alta for ordførere og toppadministrasjon i finnmarkskommunene, dro professoren opp to helt ulike Finnmark i 2037. Ett hvor alle piler pekte opp, og hvor Finnmark var i front i Norge i utvikling. Folketallet har økt betydelig, og Kirkenes er blitt den største byen i Finnmark med 40.000 innbyggere.

Det andre Finnmark anno 2037 er langt mer dystert. I løpet av 20 år har det meste gått galt, både når det gjelder internasjonale forutsetninger for utvikling i nord i forhold til den viktige fiskerinæringen og en svikt i oljenæringen med påfølgende lokale tap av arbeidsplasser og folketall.

Foredraget  er bygd på innsikt om landsdelen som er utviklet i til sammen 90 vitenskapelige artikler i boktrilogien «Hvor går Nord-Norge?» som Røvik har redigert sammen med mine kolleger Svein Jentoft og Jens Ivar Nergård. Artiklene i de tre bøkene – som alle har landsdelens framtid som omdreiningspunkt – er skrevet av samfunnsforskere, økonomer og medisinere – stort sett samtlige fra Universitet i Tromsø.

– Utviklingstrekkene som fremkommer i dette meget omfattende prosjektet har jeg så framskrevet og koblet i hop her i mitt foredrag til to nokså forskjellige, men internt relativt sammenhengende scenarioer for de som bor i Finnmark og nordpå i år 2037. Slik vi som forskere ser det, er begge scenarioene sannsynlige, selv om de er meget forskjellige, klargjør Røvik.

Under følger noen av punktene i beskrivelsen av begge scenariene, det ene veldig positivt og det andre like mørkt og negativt som det første er postivt.

Her er noen spådommer hentet ut fra beskrivelsen av det «Gyldne Finnmark 2037»:

  • For det første; en betydelig vekst i amerikansk, japansk og kinesisk økonomi, og for det andre; langvarig lav oljepris hadde ført til at svært få nye oljefelt var blitt bygd ut etter 2015. Drøyt seksti prosent av riggene var lagt i opplag. I september 2019 var prisen på et fat olje 74 dollar – og i januar 2019 var den kommet opp i 95 dollar fatet.   I 2027 ble det gjort et gigantisk oljefunn i havet vest av Lofoten, nærmere bestemt i det såkalte Ribbanbassenget. Et halvt år senere gjorde man så et nesten like stort funn i havet rett nordvest av Hammerfest. Nå, i 2037, melder Statistisk Sentralbyrå at det er ca. 20.000 olje- og gassrelaterte arbeidsplasser i Nord-Norge, hvorav de fleste finnes i Finnmark. Det er etablert tunge kompetansemiljøer knyttet til denne næringen i de største byene nordpå. Det har heller ikke vært særlig vanskelig å få tak i kompetent arbeidskraft til disse jobbene nordpå. Det henger bl.a. sammen med at finanskrisen, som startet for snart 30 år siden, bare var et forvarsel om en langt dypere og mer langvarig krise enn ekspertene antok. Derfor arbeider det nå også svært mange høykompetente utlendinger i Nord-Norge.

OLJE GIR UTVIKLING: I det positive framtidsscenariet har oljen en sentral rolle. Foto: Inge Gjellesvik / NTB / NTB SCANPIX
  • Kirkenes får navnet «Nordens Rotterdam» etter at man der i løpet av de siste ti årene har etablert Kirkenesbasen, som er en gigantisk transportterminal hvor man lagrer, bearbeider, og skiper ut malm- og mineralprodukter. Kongen skryter også av utviklingen i Hammerfest som nå i 2037 har sin gassbaserte industriklynge, med jernverk, produksjon av verdens reneste karbon, og en mengde ulike petrokjemiske produkter. Fullastede skip går nå fra Hammerfest og til alle verdenshjørner med de finnmarks-foredlede produktene.

  • Nå, i 2037, er mineralutvinning ved siden av oppdrettsnæringen og olje og gass, den raskest voksende næringen i Nord-Norge. Om lag 1200 personer arbeider på dette tidspunktet i de nyetablerte gruvene bare i Finnmark. Produktene skipes ut fra den store terminalen i Kirkenes.

  • Nordnorsk reiseliv er nå all time high, en utvikling som skjøt fart rundt 2016-2017. Næringen skaper årlig verdier for ca. 20 milliarder kroner, og sysselsetter 14.000 personer i landsdelen, hvorav hele 6000 personer i Finnmark er sysselsatt i denne bransjen – mer eller mindre på heltid.

  • Nyordet er reindustrialisering. I 2037 har den tidligere så intense debatten om filialisering av næringslivet nordpå forstummet. Det har nok bakgrunn i at flere bedrifter i løpet av de siste årene har flyttet sine hovedkontorer til Nord-Norge, derav flere til Hammerfest og Alta og Kirkenes.

  • Det er stor aktivitet i fiskerinæringen. En betydelig del av fangstene tas av trålere og frem til ca. 2018 ble det meste av fisken ført rett forbi Nord-Norge uten å ha vært på land der. Fra slutten av det tiåret skjedde det imidlertid fundamentale endringer i Kina som fikk direkte konsekvenser for fiskerinæringen i Nord-Norge.  Demokratireformer og vestlig forbruksmønster medførte også raskt tiltakende fri lønnsdannelse i dette gigantiske landet, og fra 2020 har arbeidskostnadene steget betydelig i Kina. Det betyr bl.a. at den gamle fileindustrien i Norge – som langt på vei forsvant helt i perioden 1995-2005 – nå igjen har fått noen komparative fortrinn fordi det ikke lenger er lønnsomt å frakte fisken til Kina for å produsere den der. Det er bakgrunnen for at det i løpet av de siste 10-15 årene igjen er etablert nye lønnsomme filetlinjer med nyutviklet islandsk teknologi mange steder langs kysten, bl.a. i Hammerfest, Mehamn og Båtsfjord.

2016 ble tidenes beste år for både oppdrettere og fiskere. Verdien av den norske sjømateksporten ble på 91,6 milliarder kroner, viser tall fra Norges sjømatråd. I 2037 kan inntektene være langt høyere. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
  • Havbruksnæringen er fortsatt gullkantet, men er nå i 2037 utelukkende eid av større investorer. Norge og Kina er «bestevenner» og i 2037 går en fjerdedel av norsk laks nettopp til Kina. Kjøle- og fryseskip går kontinuerlig fra Finnmarkskysten fullastet med laks.

  • Den andre regjeringen Solberg vedtok imidlertid allerede i 2019 – etter press fra partifeller nordpå – å pålegge næringen å betale skikkelig arealavgift til de kommunene de er lokalisert i. Det har i ettertid ført til betydelige inntekter for mange kommuner i landsdelen.

  • I Finnmark endte man i 2020 opp med åtte storkommuner. For eksempel ble Vadsø, Nesseby og Sør-Varanger slått sammen til Varangerfjord kommune. Det ble ingen sammenslåing av de tre fylkene, men Solberg 2-regjeringen fikk etter politiske prosesser fylkeskommunene formelt nedlagt i 2025. Flere av fylkeskommunenes oppgaver ble lagt over på de nye storkommunene. Samtidig ble fylkesmannsembetene kraftig reformert, og embetene i Finnmark og Troms slått sammen.

  •  Mandag 13. desember i 2037 melder NRK at folketallet i de tre nordligste fylkene for femte året på rad ser ut til å vokse raskere enn i Sør-Norge. Det bor nå om lag 600.000 personer i landsdelen. Befolkningsveksten er klart sterkest i tre byer. Tromsø har nå 130.000 og Bodø 95.000 innbyggere, Kirkenes har akkurat passert 40.000 innbyggere, mens Hammerfest og Alta hver har ca 25.000 innbyggere. Moderniseringen nordpå etter tusenårsskiftet kommer altså bl.a. til uttrykk i en sterk sentralisering og urbanisering. Både Bodø og Tromsø har fått et stadig tydeligere urbant storbypreg. Samme utvikling skjer i Hammerfest, Alta og Kirkenes, om enn i litt mindre omfang.

  • Barentsregionen er nå blitt en region der militære trusler ikke lenger eksisterer, der næringslivet blomstrer og folk beveger seg friksjonsløst over nasjonsgrensene.       Samfunnsforskere har også funnet klare indikasjoner på at en egen identitet som barentsborger er i ferd med å sette seg – ikke minst blant ungdom.

Uttynningsfylket Finnmark

Finnmark og finnmarkskommunene dør ut ved at ungdommen flytter og bare de eldre blir tilbake. Utdrag av Kongens nyttårstale i 2037:

  • Kongens nyttårstale i 2037 har lite optimisme å melde fra nord der mye går galt, blant annet at vekstimpulsene fra olje- og gassvirksomhet i nord som man for et par, tre tiår siden hadde håpet på, dessverre ikke har slått til. Det er knapt funnet drivverdige forekomster av olje og gass på feltene i Lofoten, Vesterålen, og Senja. I tillegg til tilbakeslagene i nord falt også prisen på olje og gass betydelig fra 2017. Alternative miljøvennlige energikilder har bidratt til at oljen er mindre ettersurt og prisen på et lavmål.

  • De skuffende resultatene fra letingen etter olje og gass utenfor Nord-Norge har ført til at stort sett alle utenlandske og sørnorske virksomheter som hadde planer om å etablere seg nordpå, nå har lagt planene bort for godt. Det har igjen påskyndet utviklingen mot forsterket filialisering og fjernstyre av landsdelens næringsliv. Innen alle bransjer styres nå de fleste nordnorske virksomheter fra hovedkontor utenfor landsdelen. Det betyr også at meget få kompetansearbeidsplasser innen strategi, ledelse, produktutvikling, markedsføring og administrasjon nå lokaliseres i Nord-Norge.

  • Det hevdes at langvarige gode tider har ødelagt arbeidsmoralen og ført til tapt nyskapingskraft.

  • I 2037 preges fiskerinæringen av at stort sett all fisken som tas i havområdene i nord fanges av trålere og fraktes på kjøl forbi landsdelen uten å ha vært landet og havner på fabrikkene i Kina, eller tines og selges over disk andre steder i verden. Ingen trålkonsesjoner er lengre på nordnorske hender. I perioden 2019-2024 ble trålernes leveringsforpliktelser til landanlegg i nordpå kjøpt helt fri, etter at den andre regjeringen til Erna Solberg åpnet opp for det.

  • Den svake økonomiske utviklingen nord- på og olje- og gass-skuffelsene, har ført til økt fraflytting og bekymringsfull befolkningsutvikling. Det bor pr 1.12.2037 ca. 450.000 personer i landsdelen. I Finnmark er folketallet nå nede i drøyt 60.000. For 25 år siden slo forskere fast at mange nordnorske steder var blitt uttynningssamfunn, det vil si samfunn der få flytter til og fra, fødselstallene går mot null, og befolkningen blir stadig eldre. Distriktsbygder og distriktskommuner dør.

IKKE ENDRING: I verstefallsscanariet har en ikke klart å gjøre noe med kommunestrukturen i 2037. Bildet viser hvordan Frp i 2016 tenkte seg kommune-Finnmark. Foto: Ikke kjent
  • Kommunestrukturen har ikke blitt vesentlig endret etter tusenårsskiftet. Fortsatt er det nå i 2037 79 kommuner i landsdelen. Om lag 25 nordnorske kommuner har de siste 25 årene utviklet en stadig tydeligere uttynningsprofil. I mange av disse er over 40 prosent av befolkningen over 80 år. Det meste av aktivitetene i disse kommunene foregår nå på sykehjemmene og i omsorgsboligene. De aktuelle kommunene klarer ikke lenger alene å finansiere og skaffe kompetent arbeidskraft for å løse de store utfordringene de har hva angår sine eldre og syke.

  • Den negative utviklingen i nord – med filialisering, mangel på kompetansearbeidsplasser og en kollektiv dyptsittende petroskuffelse – har ført til særlig stor utflytting av ungdom til Oslo og øvrige deler av Sør-Norge. Dette skjer også i betydelig grad fra de største byene i Finnmark, som Alta, Hammerfest, Vadsø og Kirkenes – og til og med også fra Bodø og Tromsø.  Norges Arktiske Universitet  har opplevd betydelig svikt i studenttilstrømmingen etter 2030.

  • Et symptom på at de store byene i nord langt på vei har tapt sin tiltrekningskraft overfor ungdom er at TIL nå så vidt klorer seg fast nederst i Adeccoserien – der for øvrig også Bodø-Glimt befinner seg – etter at begge lag rykket ned fra Tippeligaen i 2026.

  • Massiv russisk militæropprustning. Norge står overfor et Russland som har tydelige stormaktsambisjoner. Det kom til uttrykk allerede i perioden 2012-2022 da Russland brukte ufattelige 4000 milliarder kr på militær opprusting.

  • Klimatrusselen er sterkere enn noen ganger tidligere. Man har ikke klart å redusere utslippene vesentlig. I stedet ser vi et mønster med klart intensivert energiforbruk. Arktis er nå på sjette året på rad nærmest totalt isfritt på sommeren, en påminning om hva vi har i vente.

  • Selv helt i nord opplever man usikkerhet rundt snøen. Idrettslag tør ikke legge terminlistene for skirenn i april og mars fordi det er usikkerhet rundt snøforholdene.