Som alle andre langrennstalent drømte også Andreas Nygaard om OL og VM. Han hadde derimot begynt å forstå at drømmen neppe ble noe av, men så imponerte han stort i Vasaloppet 2014 der han gikk inn til en sjetteplass - 18 sekunder etter vinneren.
Da begynte telefonen å ringe. Brødrene Jørgen og Anders Aukland ville ha talvikingen til sitt team. Det samme ville Thomas Alsgaard og flere andre teamsjefer.
Kontaktet av flere langrennsteam
– Vi kan vel si at Vasaloppet 2014 endret alt. Jeg hadde ikke gitt opp håpet om å kunne lykkes i langrenssporet, men jeg hadde innsett at jeg ikke kunne sammenligne meg med det ekstreme talentet til eksempelvis Finn Hågen Krogh, og jeg hadde skjønt at det ikke blir VM- og OL-deltagelse på meg. Jeg følte likevel at jeg ble bedre og bedre for hvert år og tenkte at dersom det fortsetter slik vil jeg være en brukbar løper når jeg fyller 30, sier han med et smil før han legger til:
– Men jeg har alltid hatt glede av å gå på ski. Mange gode venner i miljøet, samt et og annet godt løp ga meg ytterligere motivasjon. Jeg så også at jeg hevdet meg brukbart når det var staking i klassisk stil, og gjerne på lengre distanser. Så det passet fint at det dukket opp tilbud fra team som satser på langløp. Jeg hadde egentlig ikke tenkt så mye den veien, men skjønte at det var dit jeg måtte om jeg skulle oppnå suksess.
Nygaard valgte Aukland-brødrene og Team Santander.
Lever av sporten
Seier i Vasaloppet China på nyåret og Kaiser Maximilan Lauf i helga gjør at 26-åringen leder langløpscupen (Visma ski classics) sammenlagt. På toppen av det har han også tatt flest sprintpoeng i løpet av de fire første konkurransene og leder derfor sprintcupen som han har vunnet tidligere. Den grønne sprinttrøya han har vunnet tidligere blir i helga byttet ut med den gule ledertrøya.
Tilbudet fra Team Santander var for godt til at han kunne takke nei. En brukbar fastlønn ligger i bunnen.
– Jeg tror det er veldig få som har så lite resultater å vise til som juniorløper, men som likevel er kommet dit jeg er nå, sier han med et smil og legger til:
– Tenk å få betalt for å være med på leken i stedet for å betale alt selv. Jeg har det veldig godt for tiden og er fornøyd med livet mitt.
Fire av årets langløp er unnagjort, ni løp gjenstår før sammenlagtvinneren kåres etter målgang i finske Levi 8. april.
– Det er fortsatt tidlig i sesongen og jeg går ikke rundt og tror at jeg skal vinne sammenlagt. Jeg er ung i dette selskapet og det er nok fortsatt litt tidlig for meg. Når Petter Eliassen (sammenlagtvinner de siste årene) er tilbake, og når det blir tøffere løyper, så tror jeg det blir tøft. Jeg er nok fortsatt et hakk bak de beste, men til helga starter jeg i den gule ledertrøya og det er ikke tilfeldig. Jeg har lyktes godt så langt og skal nyte det så lenge jeg kan. Kanskje kan trøya gi meg litt ekstra energi.
Deler med lagkameratene
Da han ble nummer seks i Vasaloppet i 2014 kom han hjem med 10.000 svenske kroner i premiepenger - trolig den største premien han hadde vunnet i sin karriere. I langløpscupen er det euro det handler om, mange tusen euro.
– I motsetning til laget til Petter Eliassen, hvor løperen får alle premiepengene selv, har vi en avtale om at premiepengene deles på lagets løpere. Så vi er sju stykker som får like mye når sesongen gjøres opp. Bortsett fra bonusene vi får fra private sponsoravtaler med utstyrsleverandører.
– Og denne sesongen er det vel du som har hentet inn mest premiepenger til laget?
– Det vet jeg ikke, men det er mulig. Jeg har vel gått inn et eller annet sekssifret kronebeløp så langt. Det er uansett fint å bidra til at summen blir større for alle på laget.
Har han fortsatt den gule ledertrøya når sesongen gjøres opp i april vil 360.000 nye premiekroner tilføres lagets konto. Lagkamerat Tord Asle Gjerdalen ligger per nå på andreplass, en plassering som gir knappe 130.000 kroner. Team Santander leder også lagkonkurransen noe som vil utløse nye 360.000 kroner om resultatet står sesongen ut. Vinneren av sprinttrøya mottar vel 90.000 kroner.
– Premiepenger er noe som følger suksess, men for min del handler det fortsatt om å gå godt på ski.
Vurderer Alta
I fjor gjennomførte han andre året av medisinstudiet i Tromsø samtidig som han satset på ski. I år er det annerledes og neste år kan det bli pause.
– Det blir litt lite tid til studier, så om jeg skal tippe vil jeg i år trolig havne på cirka 50 prosent progresjon i forhold til mine medstudenter. Ski er fokuset og det er der den største motivasjonen ligger for tiden, sier han og legger til:
– Jeg har lekt litt med tanken på å ta et års permisjon fra studiene og flytte til Alta der pappa bor. Om jeg er 30, 35 eller 40 år når jeg er ferdig utdannet lege betyr ingenting. Så jeg skal jobbe litt med Petter Eliassen og få han til å satse videre, så kan jeg trene sammen med han, sier Nygaard før han avslutter: