– Vi bor midt i smørøyet og kan starte ut i seks-syv forskjellige retninger hjemmefra, sommer som vinter. Og alle de veiene deler seg opp utallige ganger. Det er som å klatre opp et stort tre. Det er alltids en kvist man ikke har vært på, selv om man kjenner hovedstammen godt, beskriver Vidar Hågensen fra Tverrelvdalen.
Funnet igjen gleden
35-åringen har akkurat avsluttet skitreningen for barnegruppa, hvor han og kompis Stig Aksel Opgård er trenere. Stig Aksel har funnet tilbake til gleden han som barn hadde av å spurte ut i skiløypa om vinteren, eller å kaste seg på sykkelsetet sommerstid.
– Fra jeg var 14 og til jeg var 33 år rørte jeg ikke skiene omtrent. Men da jeg flyttet hjem til Dalen fra Hammerfest for ni år siden, fant jeg dem frem igjen. Jeg merket da at jeg ikke hadde glemt teknikken, sier 41-åringen, som en av de nærmeste dagene også skal ut på jomfrutur med sin nye fatbike.
Treningsguru i Alta, Tor Oskar Thomasssen, gleder seg over å treffe stadig flere mosjonister ute i naturen.
– Ja, man ser at det er flere ute i løypene som ikke har vært aktive tidligere. Forholdene i Alta er helt utenom det vanlige med tanke på at man har en løype som strekker seg gjennom hele byen. Man må berømme kommunen for at de tilrettelegger og kjører opp løypene hele vinteren, sier Thomassen, som er lærer ved idrettslinja på Norges arktiske universitet.
Også Lene Johansen, daglig leder ved treningssenteret Spenst, merker at de har fått «konkurranse» fra naturen.
– Ja, det er en trend at stadig flere trener ute. I dag går altaværingene til og med på toppturer om vinteren, og det var ikke vanlig før, sier treningslederen, som ikke liker å kalle utetreninga for en konkurrent.
– Nei, vi er glade for at folk trener og holder seg i form, uansett. Mange som trener ute kombinerer det også med å trene styrke inne på sentrene, påpeker hun.
Mellom sesongene
Treningskameratene fra Tverrelvdalen bekrefter at de trener litt styrke innendørs, men ikke på de kommersielle sentrene .
– Jeg trener inne på jobb av og til, sier Stig Aksel, mens Vidar bekrefter det samme. For begge er det å være ute et poeng i seg selv og Vidar, som har vært med å starte Øvre Tverrelvdalen fatbike-forening, bruker sykkelen med de feite dekkene, nettopp for å kunne utnytte hele året utendørs.
– Jeg bruker den mest for å kunne trene ute mellom sesongene. Å sykle i skogen i lav fart gjør at det ikke blir så kaldt, forklarer mosjonisten, som teller ni fatbikeløyper totalt i Alta.
– Når løypene blir brukt gir det en voldsom motivasjon til å drive dugnad.
35-åringen er langt bedre venn med kroppen sin i dag enn da han var i tjueårene.
– Jeg begynte å trene litt for seks år siden. Men treningsiveren tok for alvor av etter at jeg begynte med behandling for dårlige skuldre og en fastlåst rygg. Ukentlig behandling og trening ga mersmak og jeg kjente at kroppen hadde det bedre. Humøret steg og jeg fikk mer energi, forteller Vidar, mens Stig Aksel fastslår at trening avler energi, og at en klar forel er at man kan tillate seg å «spise hva man vil».
– Også sies det at man blir viril når man får trent. Stemmer det?
– Ja, ha,ha,ha. Det kan du si stemmer, sier Vidar.
– Ingenting er som å dra ut å trene etter en hektisk dag på jobben. Da renser man sinnet, skyter Stig Aksel inn.
Ikke førtiårskrise
Både Vidar og Stig Aksel blir rastløse når det går et par dager uten trening. De avviser imidlertid at de er i kategorien «menn i førtiårskrise med fantomdress og farlig høy puls».
– Nei, nei. Vi trener moderat og som oftest i et tempo hvor vi samtidig klarer å snakke med hverandre. Det er jo veldig sosialt å trene på denne måten, selv om vi ikke starter ut ilag alltid, møter vi ofte på noen i løypa.
– Hva sier de bedre halvdelene til denne treningsiveren?
– Vi trener når det passer inn med timeplanen til resten av familien. Vi er jo aktive, men mye av aktiviteten handler også om at vi er trenere for ungene. Dugnader tar også tid, sier mannfolkene som har henholdsvis tre og to, pluss ett bonusbarn.
– Når vi trener selv fungerer vi som forbilder for ungene våre, sier de.
I og med at han jobber borte nesten hele uka får Vidar god tid til egentrening.
– Men forholdene er ikke de samme i Friarfjord som i Alta, kommenterer han.
– Jeg jobber turnus og kan trene på dagtid de dagene det passer, sier Opgård, som er ambulansesjåfør.
– Ellers blir egentreningene gjerne tidlig på morgenen, eller sent på kvelden, sier de to dalingene.
Kulde ingen hindring
Den siste uka har temperaturene i Tverrelvdalen vaket rundt tjue minus. Facebooksidene til Tverrelvdalen idrettslag har ikke vært preget av meldinger om avlyste treninger. Heller ikke mosjonistene våre bytter ut skiene med ullpledd på årets kaldeste dager.
– Vi trener i allslags vær. Og ofte føler man seg ekstra flink når man har vært ute en kald vinterdag eller en regnværsdag, sier Vidar.
– Men det er alltid godt å ha stoppestasjoner og særlig på fjellet må man ta forhåndsregler i forhold til bekledning og muligheter for ly. Det har til og med hendt at Reinbukkelvhytta har vært kjærkommen i juli, når man har truffet på sludd og minusgrader.
Det viktigste er uansett å bare kaste på seg klærne og tuppe seg ut av døra.
– Ofte ser været ti ganger verre ut når man står inne og ser ut, enn det virkelig er, fastslår guttene.
– Er det dyrt å være så aktiv både sommer og vinter?
– Det går en del penger med til å kjøpe utstyret. Men når det er kjøpt inn er det ikke store utgiftene. Mest vedlikehold. Det er lurt å kjøpe brukt, noe jeg har gjort. Uansett er det verdt det. Man investerer jo i helsa og den kan ikke kjøpes for penger, fastslår Vidar Hågensen, mens Stig Aksel nikker enig.