Utsøkt og fortryllende

Bare én ting manglet...

Foto: Reiulf Grønnevik

5

pluss

Med fullsatt hus for fjerde gang, er det ingen tvil om at Nordnorsk Opera og Symfoniorkester er populære i Alta.

Denne gang fikk publikum i Nordlyskatedralen servert noen av de mest kjente perlene fra operaens verden, og både solister og orkester virket spillesugne med sin turnèstart i Alta, for det meste ble fremført på utsøkt vis. 

Bød på seg selv

En av mine favoritter blant flere var en duett med baryton Gunnar Andor Nieland og sopranen Caroline Wettergreen. De fremførte «Papageno! Papagena!» fra Mozarts Tryllefløyten, og selv om vokalen av og til forsvant bittelitt i de sterkeste partiene, så bød de mye på seg selv og det smittet selvsagt over på publikum.

Herlig innlevelse

Sopranen Hamida Kristoffersen beviste også at operaballader kan være utsøkt vakre. Det beviste hun stort på Rusalkas arie «Sang til månen», samt Antonias arie fra Hoffmans eventyr hvor hun med orkesteret i sin hule hånd, fremførte begge med nydelig dynamikk og herlig innlevelse. 

Kraftig stemme

Caroline Wettergren, som åpnet konserten, fikk også frem at opera skal fremføres med kraft og styrke. Hun er ei lita dame som rommer en veldig stor og kraftig stemme. På numrene Nattens Dronnings arie og Gildas arie fra Rigolette: Caro nome, bød hun på mektige lyse toner som virkelig satt seg i veggene. Ingen tvil om at formen var på topp i Alta, hvor Nord Norge-turnèen startet.

Tenoren Hallvar Djupvik skinte også stort på flere innslag. Et av hans glansnummer var uten tvil Prins Sou-Chongs arie fra Smilets land, som bød på de reneste tenortoner med god fløyelsmyk dynamikk og glassklare toner.

Massiv applaus

Underveis ble vi guidet med gode bakgrunnshistorier til det som ble fremført av operasjef Katharina Jakhelln Semb og det ga oss, som ikke vet alt om hva stykkene handler om, en ekstra fin dimensjon til det hele.

 Orkesteret fikk selvsagt også vist seg fram med flere soloinnslag, og med den tyske dirigenten Henrik Shaefer i førersetet, hadde de også denne gangen full kontroll. Det takket selvsagt publikum for med massiv stående applaus.

Det eneste som manglet denne gangen var ekstranummeret som vi gjerne ville ha, men dessverre ikke fikk.