Tomter i private felt i Saga har det siste året blitt omsatt for over millionen og opp mot 1,5 millioner kroner. SVs Otto Aas er helt klar på at prisnivået som nå rammer førstegangsetablerere skyldes at tidligere borgerlig ledelse i Alta kommune holdt igjen store kommunale felt utbygd etter selvkostprinsippet.

– I stedet for å bruke kommunale felt til å dempe markedsprisen, ble blant annet Bangjordet/Skogheim holdt tilbake for å ikke ødelegge markedet for de private feltutbyggerne, hevder Aas.

Feltet som forsvant

Nettopp Bangjordet/Skogheim ble i valgkampen høsten 2011 trukket fram av tidligere ordfører Geir Ove Bakken og Ap/SV-styret som det store kommende boligsosiale prosjektet. I september 2011 sa Bakken følgende om Bangjordet:

– Bangjordet gir et sted mellom 50 og 60 nye eneboligtomter. Det er på gang en reguleringsprosess for dette området, som vi vet er svært populært og hvor mange ønsker å bosette seg.

– At det kommer tomter i 2012 og 2013 er ikke bare ren valgkamp fra din side?

– Nei, det er kommuneplanen som er vedtatt som åpner for dette, og vi starter reguleringsplanarbeidet for Bangjordet nå. Det betyr at vi i 2012 og 2013 vil ha klargjort for ytterligere eneboligbygging i dette området, sa ordfører Bakken og la til:

– Jeg tror jeg kan kalle de tomtene som kommer på Bangjordet for kremtomter, for å bruke et slikt uttrykk og jeg skulle gjerne hatt flere slike områder vi kunne regulere til boligformål.

Det var i september 2011. I oktober feide et borgerlig styre bestående av Høyre, Frp, Venstre og Kystpartiet inn på rådhuset og tok styringen. Til tross for at kommunen hadde betalt den private grunneieren nærmere 15 millioner kroner for Bangjordet/Skogheim, ble planene lagt nederst i skuffen.

– Ingen avtale

På planavdelingen avviser både kommunalleder Oddvar Konst og fagleder Hallgeir Strifeldt at administrasjonen har vært involvert i noen underhåndsavtale med kommunale eiendomsutviklere for at Bangjordet ikke skulle komme inn og forstyrre markedet.

– Kommunestyret fikk en planstrategi til behandling i 2014 hvor vi anbefalte å vente med Bangjordet. Endringen ble selvsagt også motivert av den totale boligproduksjonen i området, påpeker Konst.

Verken han eller Strifeldt har noen god forklaring på at Bangjordet/Skogheim, som altså Alta kommune allerede hadde sikret seg for 15 millioner kroner, ble puttet nederst i skuffen etter valget i 2011 og ikke var rørt da kommunestyret fikk seg forelagt ny planstrategi.

De røde sov

Altaposten hadde imidlertid ikke glemt saken. Vi fikk vi stadig nye signaler om at det blå styret i kommunen ville sikre boligbyggingen gjennom private feltutbyggere, og at tiden for utbygging av kommunale felt til selvkost var over. I en sak i Altaposten ble det anslått at det kommunale feltet Bangjordet ville kunne gi halvert tomtepris i forhold til tomter i private felt i området. Med utgangspunkt i 70 eneboligtomter, som det nå ble operert med i kommunale notat om Bangjordet/Skogheim, ville arealkostnadene ligge på 214.000 kroner per tomt. Anslag på utbyggingskostnad av vei, vann og kloakk tilsa en total tomtepris på 400.000 kroner.

Kommunalleder Konst ville ikke gå god for en pris på 400.000 kroner, men bekreftet at feltet ville være enkelt og rimelig å bygge ut. Men verken administrasjonen, Høyre, Frp eller Kystpartiet var villig til å realisere Bangjordet/Skogheim. Venstre hadde imidlertid snudd da saken i februar 2015 kom til kommunestyret, og  tvang sammen med Ap og SV  med en stemmes overvekt gjennom oppstart av planleggingen av feltet med øyeblikkelig virkning.

– Vi sov da Skogheim/Bangjordet ble utsatt under behandlingen av planstrategien i kommunestyret i  februar i fjor, men det må da være mulig å innse at det vedtaket var feil og rette opp så mye som mulig på en skikkelig måte, var beskjeden både fra SVs Tommy Berg og tidligere Ap-ordfører Geir Ove Bakken da kommunestyret tok tak i saken.

Tiden går

Vedtaket i kommunestyret om rask handling ble gjort i februar 2015. Nå to år etter, og fem år etter at daværende ordfører Geir Ove Bakken lovte 60 kremtomter, er fortsatt ingen tomter realisert.

– I løpet av januar, eller tidlig i februar, kan et reguleringsplanforslag vedtas for utlegging til offentlig ettersyn. Før sommeren kan vi ha en endelig reguleringsplan klar.  Kanskje kan tomtene lyses ut i 2018/2019, synser arealplanlegger Strifeldt.

Feltet er nå tatt ned til rundt 45 eneboligtomter og like mange boenheter for konsentrert rekkehusbebyggelse. De siste vil sannsynlig tildeles privat utbygger etter arkitektkonkurranse.

– Feltet har møtt stor politisk motstand fra høyrepartiene som hadde makten i forrige periode. Tomtene burde vært klare for lenge siden. De som bokstavelig talt har måttet betale prisen er de unge som må ha bolig, sier Otto Aas.

Gruppeleder for Ap, Ole Steinar Østlyngen, sier at det rød-gule-grønne styret som nå leder Alta kommune har gitt klare arbeidsordrer til administrasjonen, men at resultatene lar vente på seg.

– Det virker å være en uforklarlig motstand mot å realisere kommunale felt, sier Østlyngen.

Prisen opp

Ikke alle tror kommunale felt vil gi lavere tomtepris.

En av dem som er skeptisk til at kommunale tomter vil kunne tilbys til langt under dagens markedspris, er kommunalleder Oddvar Konst. Han er heller ikke med på Altapostens påstand om at prisnivået på private tomter har passert millionen og er på vei opp mot 1,5 millioner kroner.

– Informasjonen til oss er at prisnivået er ganske mye lavere, og at størrelse, utsikt og bebyggelseskostnad med mer er bestemmende for pris. Det er eksempler på tomter som selges godt over millionen, men det er andrehåndssalg. Det har vi også opplevd når det gjelder kommunale selvkosttomter, der den som sikrer seg tomta selger den videre til betydelig høyere pris og tar ut en gevinst, påpeker Konst.

Da kommunestyret tvang fram realisering av Bangjordet i februar 2015, reagerte Frp og Bengt Rune Strifeldt sterkt på påstanden om at selvkosttomtene til kommunen vil bli et priskorrektiv for de private.

– Nå kommer tomtene på Skogheim, og dessverre er jeg ganske sikker på at prisen vil vise seg å være rundt 800.000 kroner, eller i verste fall opp mot én million kroner. Denne type ad hoc-løsninger vet vi er fordyrende og vedtaket som nå er gjort vil koste de som skal inn i boligmarkedet dyrt, sa Strifeldt den gang fra talerstolen.

Rådmann Bjørn-Atle Hansen ville i samme kommunestyremøte ikke gi noen prisvurdering, men synset at eneboligtomtene på Bangjordet sannsynlig ville ligge et sted midt mellom 400.000 og 800.000 kroner.