– Selskapene har løftet fokuset på kontroll til et nytt nivå. Det har vært jobbet enormt mye med kursing, prosedyrer og systemer for all håndtering av fisk, og særlig det som går på risikofylte operasjoner der fisk flyttes, forteller samfunnskontakt Roger Pedersen i Grieg Seafood Finnmark.
Samtidig er gammelt utstyr i sjøen byttet ut med mer moderne og sterkere innretninger. Det er innført strenge krav til fortøyninger og sertifiseringer. Det har igjen ført til at selskapene har satt ut mye av arbeidet.
– Tidligere gjorde vi veldig mye selv, men nå kjøper vi tjenester som inspeksjoner, dykking, vasking og fortøyning. Det sikrer at vi har de beste miljøene til å ta disse oppgavene, miljøer som har riktige sertifiseringer og er rå på dokumentasjon. Så kan vi heller konsentrere oss om at fisken trives og vokser og holder seg i merdene, sier Pedersen.
Mer opplæring, hyppigere og grundigere kontroller, nytt utstyr og tøffe miljøsertifiseringer for å få lov til å selge fisk globalt, har medvirket til at kostnadene har skutt i været. I 2003 var kostnadene 20 kr pr kilo slaktet laks. I år lander kostnadene på 34 kroner kiloet. Økningen gir et bilde på at oppdrettsnæringen driver under et annet regime enn for noen år siden, med både myndighetspålagte og egenpåførte restriksjoner og forbedringer som kostnadsdrivere.
– Vi har hatt en del hendelser tidligere, som viste at næringa ikke hadde ønsket kontroll, og vi skjønner at omgivelsene blir frustrert og at vi ikke får den tilliten vi skulle ønske. Men jeg håper at vi gjennom det vi ser i de siste tallene for oppdrettsfisk i de lokale elvene kan få litt kred for at det jobbes godt. Daglig fokus på disse tingene har hjulpet oss og miljøet, påpeker Pedersen.