Å se TV hjemme i stua har blitt 13% dyrere på ett år. Raskere internett er løsningen stadig flere velger nett.
– Har alle kanalene jeg trenger
– Dekoderen var bare en ekstra utgift. Den eneste kanalen jeg brukte var NRK, og den ligger jo allerede som app i smart-TV-en. Nå sparer jeg over 400 kroner i måneden, slår 28-åringen Kurt Anti Halvorsen i nykjøpt leilighet i Trollbærveien fast.
Men utgifter til TV-titting har han likevel fortsatt.
– Jeg abonnerer på Viaplay, Netflix, TV2 Sumo, HBO og D-play. Samlet koster disse strømmetjenestene rundt 800 kroner pr måned, opplyser 28-åringen.
Han ser mest på serier, film, fotball og annen sport.
– Jeg er også mye på reise, og da er det greit å abonnere på strømmetjenester. Da ser jeg filmer og serier på telefon og nettbrett. Med TV2 Sumo får jeg også sett Premier League når jeg er ute og reiser, og ikke bare hjemme i stua. Det er høvelig. Og siden jeg først betalte for tilgang til alle disse tjenestene så var det ingen grunn til å ha TV-dekoder, konkluderer Anti Halvorsen.
Da han flyttet inn i leilighet på Aronnes slo han til på et tilbud fra Get om tre måneder gratis TV. Da regningene begynte å komme, koblet han ut TV-boksen og leverte den tilbake til kraftlaget. Nå har han kraftig internettlinje i stedet.
– Jeg hadde først 25 mb/s, men opplevde at det hakket. Nå har jeg 70 mb/s, og det er greit å ha hvis man er flere som skal streame samtidig, slår 28-åringen fast.
Øker prisen
Nylig meldte både Alta Kraftlag og Nornett at prisen for å se vanlig TV øker med 360 kroner fra nyttår. Økningen på 30 kroner pr måned kommer i tillegg til 20-kroningen som ble lagt på prisen for bare ett år siden. Med en 50-lapp ekstra i måneden koster det nå 419 kroner i måneden hos Nornett (Canal Digital) og 439 (Homebase) og 449 (Get) hos kraftlaget.
– Mange har nådd en økonomisk smertegrense, og flere vil treffe den i tiden framover, spår markedssjef Einar Dahl i Alta Kraftlag.
Halvparten velger bort
Han er kjapp med å understreke at det ikke er kraftlaget som stikker av med den månedlige 50-lappen, men TV-leverandørene. De opplever igjen at TV-selskapene, som TV2 og TV Norge, setter opp prisen, og dermed har man en dominoeffekt som til slutt stopper hos kunden.
– Vi har vår fortjeneste og den er uforandret selv om prisen til kunde går opp. Nå øker denne prisen mer enn vanlig prisstigning, og vi ser at bare halvparten av våre nye kunder velger TV i tillegg til internett. Da vi startet med dette tilbudet i 2007, ville rundt 80% ha TV, forteller Dahl.
Av kraftlagets 5000 fiberkunder er det bare 3000 som har TV-signaler levert via fiber.
Raskere internett
Tiden som brukes til ordinær TV-titting er på tur ned. Spesielt yngre mennesker velger å heller strømme TV-kanalene fra apper på telefon og nettbrett til TV-en, via Apple-TV eller Chromecast. Har du smart-TV så ligger appene allerede klare der.
Gratisutvalget er begrenset, men fordelen er at du har bedre kontroll på det du betaler for enn når du velger tradisjonell TV, med pakker fra leverandørene. Av en programpakke på 40 kanaler er det gjerne bare 10-15 du som TV-konsument finner interessante og zapper innom jevnlig. Resten er daukjøtt som du betaler for, men ikke bruker.
– Strømmetrenden har vi hatt i et par år. Flere velger raskere internett. Mange betaler heller for rask linje, som gir problemfri strømming, enn lineær TV, opplyser Dahl.
Prøver ut 200 mb/s
Da kraftlaget for snart ti år siden begynte å koble folket på fiber, var både TV og telefon viktige inntektskilder.
– Men skulle vi startet opp i dag så er det ikke sikkert at vi hadde valgt å tilby TV. I dag er det internett-trafikken som er det viktige i fibernettet, både trafikkmessig og forretningsmessig, fastholder Dahl.
25 mb/s er fortsatt den hastigheten flest foretrekker, men Dahl ser en flytting mot 50, samt fra 10 til 25.
– Vi kommer til å gjøre endringer i hastighet og pris før påske. Prisene øker for lavere hastigheter, mens høyere hastigheter får lavere pris. I tillegg prøver vi nå ut makshastighet på 200 mb/s, som noen har etterspurt, opplyser Dahl.
Hastighet gir kvalitet
Nornett har forlengst hoppet på superhastighetskjøret.
– Vi har i to år tilbudt 100 mb/s, og lanserte 200 i fjor. Megatrenden er tingenes internett, der det meste av elektronikk i huset kan styres over wifi. Det gjør at forbruksøkningen er stor og at flere beveger seg mot 100. Den største bulken har vi på 50 mb/s, mens snittet er på 30-40, opplyser direktør Bent Håvard Romsdal.
Han ser også trenden med at spesielt unge par og single velger bort lineær TV til fordel for strømming.
– Og skal man oppleve skikkelig kvalitet når flere er pålogget på stream, så må man gjerne tenke hastighet på 50-100, anbefaler Romsdal.