Med gasspenger og eiendomsskatt har havnepromenaden i Hammerfest fått et ansiktsløft av de sjeldne, i stor grad med Alta-bedrifter og Altaskifer som viktige stikkord. Under idedugnaden for arkitekt-konkurransen European 14 var plansjef Øyvind Sundquist på plass med gode innspill om erfaringene fra byen. På mange måter kan Hammerfest bli en modell for fjæra på Vestkanten.

Snøhvit-eventyret

Plansjefen underslo ikke at Hammerfest har stått i en særstilling etter utbyggingsvedtaket for Snøhvit kom og kommunen gjorde hastevedtak om eiendomsskatt. Plansjefen fikk ordet til å fortelle om det moderne Hammerfest og transformasjonen av byen fra fiskerikai til moderne bykjerne. Før det slo arkitekt Lene Edvardsen fast at den nye skiferkaia i Bossekop har muligheter for å bli like flott som «Hammerfest, et fantastisk vakkert sted», som hun uttrykte det.

– Det er vel ikke så ofte dere har inspirasjonsforedrag her i Alta med folk fra Hammerfest, så takk for invitasjonen, sa plansjefen i Hammerfest kommune med et lurt smil. Han kunne berolige forsamlingen med at Hammerfest skal bruke enda mer Altaskifer for å pynte opp det tidligere torget i byen. Det skal gå fra parkeringsplass til et levende torg.

GODE INNSPILL: Plansjef Øyvind Sundquist fra Hammerfest hadde mange råd og innspill til prosessen i Bossekop. Foto: Magne Kveseth

Sundkvist slo fast, at akkurat som skifertomta i Bossekop på mange måter har låst av arealer, var Hammerfest «låst» da Findus både luktet og lagde støy midt i byen.

– Snøhvit-utbyggingen kom i 2002. Den har gitt oss mange muligheter i byen, som i dag er preget av optimisme og god økonomi, sa plansjefen. Han skisserte den utbygginga som ble mulig da Findustomta ble frigjort og en del av de gamle byggene ble revet.

– Kulturbygget som skulle koste 91 millioner, men endte på 300 mill, har betydd vedlig mye for området og bykjernen. Etter dette kom ENI sitt bygg, Smarthotellet og boligkomplekset. Transformasjonen fra fiskeindustri i sentrum av byen til kulturnæringer, som Hammerfest gikk gjennom akkurat i dette området er ikke ulikt det dere skal gjøre i Bossekop.

Flott havnepromenade

Området og utviklingen i sentrum av byen ble gjort mulig fordi Hammerfest Næringsinvest kjøpte området og sørget for utvikling, sa Sundkvist. Han trakk fram havnepromenaden, den 600 meter lange gangveien kledd med sibirsk lerk som snor seg forbi de nevnte byggene.

– Belysningen er ikke tilfeldig når man skal lage dagslys for vinterhalvåret. Det er helt nødvendig at stolpene står på rekke og gir samme signatur i landskapet. Det nytter ikke at en som eier en bil spør om du ikke kan flytte den ene lyktestolpen, så han får ha bilen sin der. Nei, det går ikke i det hele tatt. For å gjøre sentrum tettere, fikk man overtatt noen eiendommer nedenfor Scandic, hvor det bare bodde seks personer. Der er det bygd nytt omsorgssenteret og på toppen av dette bygget er det 60 leiligheter av ulike størrelse, pluss at det er parkeringsplass for drøyt 150 biler i kjelleren, fortalte plansjefen, som håpet han hadde gitt Alta noen ideer fra byen sin.

– Lysplanen for Hammerfest er genial, sa planleder Hallgeir Strifeldt. Og etter alle foredragene ble det spilt inn ulike forslag etter at deltakerne gjennomførte gruppearbeid.

Tema for konkurransen om å utvikle skifertomta i Bossekop, er «Den produktive byen». Målet med konkurransen er å utvikle et konsept for Bossekop når skifernæringa finner seg andre områder.