Reineier fortviler over kaos

– Jeg kjenner at jeg blir så forbannet over at staten forer reindriftsutøvere med uføretrygd.

KLAR TALE: Reineier Nils Henrik Sara mener reindriftsdirektoratet ikke gjør jobben sin.Foto: Hanne Larsen

pluss

Distriktslederen i Seiland 24 A, Nils Henrik Sara, fortviler over det han mener er «det komplette kaos» i forbindelse med reintallsreduksjonen og hos de som skal forvalte det hele, landbruksdirektoratet, stasjonert i Alta.

– Det går ikke greit for noen. Alt er usikkert og landbruksdirektoratet har ikke peiling på hva de holder på med. De behandler ingenting der borte. Alt står i stampe, tordner Sara, som hevder å ha flere saker inne til behandling, men som fortsatt «ligger i en skuff hos direktoratet».

Fortsatt for mye

I månedsskiftet mars/april 2015 gikk fristen ut for reineierne i Finnmark til å komme ned til et øvre fastsatt reintall. I dag er det ifølge Trond Aarseth, reindriftsdirektør hos Fylkesmannen i Finnmark, tusen rein mer enn fastsatt i Vest-Finnmark.

– Det er åtte distrikt som har for mye rein og disse jobber vi med, sier Aarseth.

Ny urettferdighet

For at ikke reintallet skal sprette i været igjen, har fylkesmannen fått en ny forskrift i hånda. Hensikten med forskriften er å unngå nye runder med forholdsmessig reduksjon med tilhørende posisjonering.

– Litt forenklet kan man si at dersom reintallet på nytt stiger over fastsatt nivå for distriktet, skal Fylkesmannen låse den enkeltes reintall til det tallet de måtte redusere til ved tidligere vedtak om forholdsmessig reduksjon, forklarer Aarseth.

Nils Henrik Sara mener man er kommet i en situasjon der man for andre gang må gjennom en forholdsmessig reduksjon, noe som betyr at man reduserer prosentvist likt på alle utøverne.

– Dette mener jeg bare fører til enda mer urettferdighet. Da kan en annen i min siida øke sin flokk med 500 rein, også kommer fylkesmannen inn og ber alle oss alle om å redusere forholdsmessig, selv om vi allerede har gjort det en gang før, sier Nils Henrik Sara.

Han konstaterer at man er tilbake der noen lojalt følger spillereglene, mens andre posisjonerer seg i frykt for at de skal bli taperne når fylkesmannen kommer inn med pisken.

– Det er i dag enkelte distrikt som er livredde for å slakte, fordi det fortsatt snakkes om forholdsmessig reduksjon. Mange familier bidrar nå økonomisk til de som har rein i familien, slik at reineierne skal overleve uten å slakte. Ergo fortsetter posisjoneringen, hevder Sara.

Burde kjøpt ut

Han har null tillit til måten reduksjonen gjøres på.

– Det er overlatt til distriktene å rydde opp og det klarer man ikke. I stedet burde staten ha tilbudt seg å kjøpe ut folk, slik at det hadde blitt levelig for de som blir igjen. Da hadde man sluppet tvang. Og viktigst. De som hadde blitt kjøpt ut måtte ha skrevet under på at de aldri skulle kunne få konsesjonen tilbake, sier Sara, som mener det ikke er for sent.

– Nei, dette kan de innføre når som helst.

– Pensjonèr dere

I en situasjon der reintallet er skåret dramatisk ned for mange og hvor flere unge frykter å ikke ha livsgrunnlag i reindrifta, mener distriktslederen, at det er èn gruppe som må ta et særskilt ansvar.

– Nå må de som nærmer seg pensjonsalder gi seg frivillig og overlate drifta til de yngre. Vi kan gå av på 57 år og det burde flere vurdere, mener Sara, som også er kjent som tidligere leder for Norske reindriftssamers landsforbund.

– Forès med uføretrygd

Selv har han rundet 60 år, men vurderer ikke å trekke seg tilbake.

– Vi har motsatt problem i vårt distrikt, her er det ikke unge nok til å overta, sier Sara, som forsikrer at hvis det stod om han eller sønnen ville han trukket seg ut. En annen ting som irriterer reineieren grenseløst og som han mener truer næringa, er uføreordningene.

– Jeg kjenner at jeg blir så forbannet over at staten forer reindriftsutøvere med uføretrygd, samtidig som vi som er friske sliter med å overleve på vidda. Reglene tilsier at ved 100 prosent uføretrygd mister man retten til å ha rein, og dermed vegrer mange seg for å la seg bli helt uføre. Jeg er helt sikker på at det spekuleres i dette, tordner han.

Beklager sen saksgang

– Vi beklager at enkelte henvendelser har tatt lang tid å besvare. Dette skyldes blant annet kompliserte saker og uklart regelverk som det tar tid å avklare mellom flere nivåer i forvaltningen, sier administrerende direktør Jørn Rolfsen i landbruksdirektoratet.

– Derfor har vi det siste året hatt en oppryddingsjobb, der vi har måttet prioritere de eldste sakene først.

RYDDER OPP: Administrerende direktør i Landbruksdirektoratet, Jørn Rolfsen (t.v) her sammen med leder for landbruksdirektoratets reindriftsavdeling, Magnar Evertsen.Foto: Jarle Mjøen

Uklar og mangelfull

Rolfsen sier at det knyttes mange utfordringer til reindriftssakene, blant annet fordi distriktene er ulike og reindriftsloven har vært uklar og mangelfull.

– Underveis i prosessen har det også vært nødvendig å justere regelverket. Veiledningen mot næringen har derfor vært krevende for både Fylkesmannen og direktoratet. Landbruksdirektoratet har derfor stor forståelse for at reintallssaken oppleves som en lang og tung prosess for næringen, sier Rolfsen.

Hindre ny økning

Reduksjonen av reintall har i hovedsak skjedd gjennom forholdsmessig reduksjon, men når siidaandelene har fullført en forholdsmessig reduksjon , gjelder det imidlertid ikke noe høyeste reintall for den enkelte siidaandel , men bare for siidaen samlet.  Det er nettopp denne ordningen Nils Henrik Sara (se hovedsak) synes slår urettfredig inn for de som allerede har vært gjennom en runde med forholdsmessig reduksjon.

– Bakgrunnen for lovendringen er å forhindre at siidaer, etter gjennomført forholdsmessig reduksjon, på nytt øker reintallet over fastsatt nivå, påpeker Rolfsen.

Kartlegging

 Han forteller at reindriftsavtalepartene har en arbeidsgruppe som om cirka en måned avslutter et prosjekt, der man har sett på ulike sider av reindriftens selvstyre og internkontroll.

– Blant annet har gruppen kartlagt hva årsakene kan være til at selvstyre og internkontroll ikke fungerer slik reindriftslovutvalget hadde ønsket da de laget reindriftsloven av 2007, sier direktøren.