– Mine barn får ikke lov å gå halloween, og kommer det noen og spør på døra, så sier vi at «nei, vi feirer ikke halloween». Med et smil, selvfølgelig, sier firebarnsmamma Nina Giselsson, når Altaposten treffer henne på Joker i Tverrelvdalen. Bak disken finner vi Turid Ellila, som deler stamkundens syn.

– Nei, vi feirer heller ikke og barna får ikke gå. Jeg synes ikke noe om skikken, sier Ellila.

Halloween er natta før allehelgensdag, 1. november. Den feires med at barn kler seg ut og går fra dør til dør og sier «knask eller knep?» for å få godteri. Halloween har sin opprinnelse fra England og Irland, men kom til Norge som en kulturimpuls fra USA på begynnelsen av 2000-tallet. I Nord-Norge kom den trolig noen år senere, og ifølge daglig leder ved Europris i Alta, Gunnar Ottesen, var det først for tre-fire år siden at salget på godteri og kostymer virkelig tok av.

Nina Giselsson lar seg ikke påvirke av at stadig flere aksepterer skikken og gir etter for presset både fra egen barn og fra reklamebladene som faller ned i postkassa i nesten like raskt tempo som godteriposene fylles i butikkene.

– Folk er så livredde for hva andre tenker, eller det vi tror andre tenker. Vi må gjøre det vi mener er best for våre barn, sier den frittalende damen, før hun tar sats og legger til:

– Og dessuten spiser vi altfor mye sukker allerede.

Vant til å få skylda

At sukkerkonsumet går opp når det nærmer seg halloween kan allerede bekreftes ettersom Europris i Alta alene tidobler omsetningen på smågodt. Daglig leder Gunnar Ottesen nekter likevel å få dårlig samvittighet.

– Det er ikke det godteriet barna spiser i jula, påska og på halloween som er problemet. Det er det de spiser alle de andre dagene. Og her kan jo foreldrene ta styringa og hanke inn kurven og spare den til lørdag, når de ser at det er nok, mener Ottesen, som har lang erfaring i å få skylda for det økte kjøpe- og sukkerpresset.

– Det er jo noe vi hører; at dette er et stunt som handelsstanden har funnet på, men det stemmer ikke. Vi tvinger ingen til å kjøpe noe de ikke vil ha, sier han til Altaposten.

Burde heller bidratt

Giselsson har fire barn på 8, 10, 12 og 14 år, som når de kommer opp i ungdomsskolen får være med på et felles halloween-diskotek på skolen. Men å «kle seg ut og gå rundt å tigge godteri», der settes mammafoten ned.

– De er vant til at slik er det, og jeg mener hele feiringa er noe kun handelsstanden tjener på. Personlig synes jeg det er helt feil at vi skal venne barna til å gå rundt og tigge godteri, og hvis de ikke får noe så skal de gjøre galt. De kunne heller gått rundt og spurt om de kunne bidra med noe, sier Nina,

– Jeg trodde alle hadde kapitulert og lot barna få være med på dette, det stemmer tydeligvis ikke?

– Nei!