Kjeldsberg-kiosken

Monumentet denne gangen er et portrettfoto i helfigur montert på en treplate –  og fra terrassen i bygården har han full oversikt over folkelivet i bydelen.  Torleif, som ble født i 1909, var en kjent skikkelse i Bossekop og hans livsverk var den populære Kjeldsberg Kiosken.

– Men han var mye syk, forteller Jorunn Kjeldsberg, Torleifs svigerdatter, som var på plass under avdukingen sammen med et tyvetalls andre fremmøtte.

Hun forsetter:

– Som toåring ble han rammet av polio, noe som førte til at han fikk deformerte ben. Dette hemmet han nok en god del i hverdagslivet og han måtte bruke skinner som gikk fra hoften og ned gjennom hele livet.

Likevel hindret det han aldri fra å leve et aktiv liv og han var på tur så ofte han kunne.

– Jeg må også nevne at jeg er stolt og veldig glad for det Sisa og Karl Helge gjør. Det blir aldri kjøpesenter i Bossekop, det kan de andre ha, så kan vi ha kultur. Folk kommer likevel ikke hit for å se på kjøpesentre, og bare tenk på hvor spennende Bossekop kan bli etter hvert. Og da tenker jeg ikke bare spennende for altaværinger, men for turister og andre besøkende også. Bossekop kan bli enestående.

STOLT: Svigerdatter Jorunn, oldebarna Anette og Victoria og barnebarnet Siw poserer stolt ved siden av monumentet av Torleif Kjeldsberg. – Han var så utrolig snill med alle, forteller Jorunn til Altaposten. På sin karakteristiske måte har monumentet over handelsmannen Torleif Kjeldsberg, som står på takterrassen på Kjeldsberg-gården i Bossekop, full oversikt over gatebildet i bydelen Foto: Freddy Larsen

Skaper engasjement

Både Kultursenteret Sisa og kunstneren Karl Helge Vannebo Sr. har tidligere gitt utrykk for at de vil ha utsmykking av bydelen og et større fokus på kunst og kultur på dagsorden.

Prosjektet med å hedre sterke personligheter, personligheter som har vært med på å definere bydelen Bossekop, er et ledd i den planen.

– Har dere planlagt å sette opp flere karakterer, og i tilfelle, hvor mange da?

– Vi kan godt fylle hele Bossekop med historiske personligheter, sier kunstneren selv leende til Altaposten før han blir alvorlig igjen.

– Vi vet rett og slett ikke hvor mange det blir til slutt, men vi har satt i gang diskusjonen og har skapte et engasjement. Vi har fått forslag om Karen Margrethe, som også var en kjent skikkelse i gatebildet. Og vi har fått forslag om lærerinnen Julie Romsdal og mannen hennes Johannes. Men er det noen som har andre forslag er de velkommen til å ta kontakt. Vi trenger heller ikke å gå så langt tilbake i tid.

Kulturbærere

Gjengen bak kunststuntet forteller videre at det ikke bare er på det estetiske plan at prosjektet er viktig, men at oppførselen av monumentene også har et budskap på et dypere nivå.

– Både Anton og Torleif slet med sykdom men lot seg ikke knekke selv om hverdagen kunne være hard. Vi lever i et overfladisk samfunn og vi trenger virkelig dem som har tilført samfunnet noe i form av at dem har gitt av seg selv.  Tenk bare, nå flere år etter at de to forlot det jordiske, gjør dem fortsatt nytte for bydelen, nemlig det at de er med på å knytte mennesker og Bossekop sammen. Og når enkeltmenneske blir kulturbærere, så kan kanskje næringslivet også være med, for folk ønsker kultur.

Og Bossekop, sammen kan vi gjøre bydelen unik.

Handelsmannen Torleif Kjelsberg var gift med Alette, og sammen hadde de en sønn.  Torleif drev Kjeldsberg-kiosken fra før andre verdenskrig, da lå den ved Nilsenkaia som var sentrum i Bossekop på den tiden.  På 50-tallet ble kiosken flyttet opp til der Bossekop er i dag. Torleif Kjeldsberg døde i 1971.