Videregående elever i Alta kommer må følges opp av primærlegene.

– Fastlegene har i utgangspunktet ganske pressede arbeidsdager. Situasjonen er slik at man har et visst antall timer tilgengelige for folk som er syke og trenger hjelp og har alvorlige sykdommer, så kommer dette i tillegg på lasset, sier kommuneoverlege Kenneth Johansen.

Han viser til at Legeforeningen sentralt har gått ut og sagt at det er ønskelig at foreldrene selv skal kunne attestere, dersom eleven er syk.

Ingen ledige plasser

– Det stjeler tid, og stjeler fra det som heter øyeblikkelige legehjelpstimer. Det er også essensen av problemet. Det dyttes over oppgaver på fastlegene, som medisinsk sett kanskje ikke hadde behøvd å havne hos fastlegen, sier Johansen.

Konsekvensen for hvermansen kan da bli at en får beskjed om at det ikke er plass hos legen.

– Det betyr ikke nødvendigvis at det er mange elever i kø, men en eller to henvendelser gjør at det vipper. Og en til to henvendelser per dag er mye, sier kommuneoverlegen.

Lite hjelper det at ingen av Altas fastleger har ledige plasser.

– Alle listene i Alta fulle. Vi er pressede, og det her er en av mange oppgaver vi har fått, sier Johansen og viser til fraværsgrensen og endringene i førerkortforskriften.

Bedring i sikte?

Johansen forklarer at listestørrelsen i hele Norge går ned. Samtidig jobbes det med å rekruttere flere fastleger

–Vi har utlyst en ny hjemmel, med en ny liste som da kan fylles opp. Den er ikke besatt, men med den håper vi også på mer kapasitet på de andre listene ganske snart.

Samtidig ser han at det kan bli vanskelig å rekruttere nye leger på sikt.

– Mange leger har nok mer lyst til å holde på med medisin og medisinskfaglige ting, enn å skrive ut attester, spekulerer han.

– Mange vil nok lure på om det ikke er bare å ansette flere leger?

– Kommunen har en betydelig kostnad per fastlege, samtidig er det en utfordring med lokalitet og rekrutering, som sagt, avslutter han.

– Klasserommene er fulle

Ledelsen ved Alta videregående skole ser en positiv utvikling etter fraværsgrensens inntog.

På grunn av overgangen til digital føring av fraværet, har ikke avdelingsleder for studiespesialisering ved Alta videregående skole, Tine Klevstad, pålitelig statistikk å vise til for skoleåret 16/17. Årsaken skal være flytting av fraværet til en ny database.

MINDRE FRAVÆR: Avdelingsleder Tine Klevstad konstaterer at klasserommene er fylt opp. Foto: Arkivfoto

Mindre skulk

– Men de subjektive tilbakemeldinger fra lærere er at det er fullt i klasserommene, og graden av udokumentert fravær med skulk og det som ellers ikke kan dokumenteres, har gått kraftig ned, sier Klevstad og utdyper:

– I fjor hadde en av våre lærere kun 10 av 140 timer med en fulltallig klasse. Nå gjelder det alle timene, og så langt i år har det ikke vært borte en ensete.  Vi ser at terskelen for å være borte i forhold til udokumentert fravær er mye større.

Tilrettelagt

Klevstad poengterer med at det har også vært årsaken til endringen av fraværsreglementet.  Nå er mulighetene for tilrettelagt undervisning skrenket inn. Er du syk må du ha legeerklæring, skal du kjøre opp må du gjøre det utenfor skoletiden, og har du udokumentert fravær, så har du ikke rett på tilrettelagt på tilrettelegging ut i fra fraværsreglementet.

–  Vi får bukt med det såkalte udokumenterte fraværet, som gjør at det å skape læring i fellesskap faller bort. Det er veldig utfordrende å være faglærer for 140 elever, hvis alle for enhver tid skal ha tilrettelagt undervisning på grunn av det ene eller det andre, sier hun.

– Slår begge veier

Avdelingslederen har forståelse for at endringene kan virke strenge, men hun sier at regelendringen så langt i skoleåret hatt en positiv holdningsendring og for skolen.

– Det slår begge veier, ikke bare en utfordring fra elevene, men også for oss som skole med tanke på oppfølging av elever og varsling av de som nærmer seg grensen. Det stresser oss litt, og det synes jeg er bra.  I for eksempel et årstimefag som bare har 56 timer, som kroppsøving, vil det i praksis si at ved første udokumenterte fraværstime, skal eleven ha varsel. Og det tvinger oss som skole til å være såpas tett på og ha såpass god oversikt, og ikke være minst være i dialog med elevene, avslutter hun.