Vedtaket kom sist torsdag i styret for Helse Nord etter at administrerende direktør Lars Vorland var uvanlig klar på hvorfor det er nødvendig med omfattende utredning.

«Beslutning om sykehusstruktur har stor betydning for helsetjenestetilbudet til befolkningen, stor betydning for lokalsamfunn, og får potensielt store konsekvenser for drift og kostnader ved helseforetaket. Av denne grunn er det særlig viktig å ha et godt grunnlag for beslutninger som tas. Alternativ må utredes så langt det er mulig på et godt faglig, økonomisk og samfunnsmessig grunnlag...», heter det i vurderingen fra Vorland til styret.

Dramatisk utredning

Nå må det raskt legges til at Vorland ikke snakker om sykehusstrukturen i Finnmark. Den har han gjentatte ganger slått fast ikke skal utredes, og at helseminister Høie og hans forgjengere har sagt nei til å få fram fakta og utredninger om alternativene i Finnmark.

Derimot har Helse Nord fått lov til å utrede strukturen på Helgeland, som befolkningsmessig er svært lik Finnmark. Alt tyder på dramatiske endringer og at lokalsykehus vil bli lagt ned etter utredningen som Helse Nord vedtok torsdag.

Mandatet for utredningen er å finne fram til en bærekraftig modell. Det innebærer å finne ut hvilke sykehus som skal omklassifiseres til distriktsmedisinske sentre (DMS) og hvor akuttsykehuset i Helgeland skal lokaliseres.

– Selvsagt har Vorland helt rett i sine argumenter for utredning; skal vi ha mulighet til å gi alle i Finnmark det mest optimale tilbudet ut fra ressursene vi har tilgjengelig, må det gjennomføres en utredning slik det nå skal gjøres på Helgeland. Argumentene til Vorland er alle enige i, men ikke helseministerne til nåværende og forrige regjering. Derfor får vi ingen utredning i Finnmark, sier Arbeiderpartiets leder for hovedutvalget for helse og sosial i Alta, Kristin Jensen.

Grønt lys fra Høie

Helseminister Bent Høie har flere ganger blitt utfordret på at sykehusstrukturen i Finnmark ikke er tilpasset de store samfunns- og befolkningsendringene som har kommet og uten at strukturen er tilpasset endringene. Høies begrunnelse for å slå fast at lokalsykehuset for Vest-Finnamrk skal være i Hammerfest, og at Alta kun skal ha distriktsmedisinsk senter DPS/nærsykehus uten akuttfunksjoner, er at en utredning vil skape uro og kunne være ødeleggende for fagmiljøet i Hammerfest.

Han har slått fast at  «det er jeg som bestemmer». Av styrepapirene til Helse Nord går det fram at Høie også bestemmer når det gjelder struktur på Helgeland. Her har han derimot gitt grønt lys for den storstilte utredningen. Det skjedde på foretaksmøtet 17. november i 2015.  Ifølge protokollen understreket Høie at «videre prosesser er avhengig av en fortsatt god og aktiv medvirkning lokalt».

Nikkedukke?

Partiveteran Alf Bjørn (Ap) har i over 30 år som politiker kjempet for forbedringer av helsetilbudet til Altas befolkning. Han opplever forbedringer av tilbudet, men ikke på grunn av at sentrale og regionale myndigheter har stilt krav om at Alta har krav på samme trygghet for liv og helse som resten av landet.

– Det har vært en kamp, og tilbudene er kommet på tross av sentrale og regionale myndigheter. Det er katastrofalt at helsetilbudet i Finnmark skal bygges ut uten å være basert på de samme grunnleggende utredninger og fakta som nyttes for resten av landet, sier Bjørn som viser til vedtaket om å kutte i luftambulansetilbudet som det siste eksempelet.

Bjørn har derfor etterlyst hva brukerrepresentantene fra Finnmark forteller Helse Nord, og ikke minst hva den lokalt oppnevnte styrerepresentanten i Helse Nord, Kari Jørgensen, har bidratt med etter flere perioder i styret.

– Jeg forventer at en representant som må ha inngående kjennskap til forholdene i befolkningssenteret i Finnmark tar fram problemstillingene og ikke bare er nikkedukke for ledelsen i foretaket, sier Bjørn.

Ikke for Finnmark

Til Altaposten forteller Kari Jørgensen at hun er oppnevnt som styremedlem i Helse Nord av Helsedepartementet ved helseministeren.

– I styreinstruksen fra eier er det presisert at styremedlemmer i regionale helseforetak ikke skal representere spesielle geografiske områder, politiske organisasjoner eller andre interessegrupper. Min oppgave som styremedlem er å bidra til  gode spesialisthelsetjenester til befolkningen i  Nord-Norge, herunder befolkningen i Alta. I perioden jeg har vært styremedlem har jeg vært med på å vedta å bygge en rekke nye spesialisthelsetjenestebygg i landsdelen vår, blant annet i Kirkenes, Hammerfest, Karasjok og Alta. Jeg har også vært med på å vedta en betydelig utvidelse av spesialisthelsetjenester lokalisert til Alta, sier Jørgensen.

I forhold til utredning av sykehusstrukten i Finnmark, peker Jørgensen på at både den nåværende og den forrige helseministeren har vært klar på at det er uaktuelt å endre på sykehusstrukturen i Finnmark.

– Så lenge eier er klar på at sykehusstrukturen i Finnmark ligger fast, er det ikke en oppgave for Helse Nord å foreta utredninger om endringer i sykehusstrukturen i Vest-Finnmark, sier hun.

GOD DEKNING: Den sørlige delen av Nordland er svært godt dekket med sykehus og luftambulanse. Nå vil Helse Nord effektivisere strukturen, men først etter en grundig utredning. Foto: Helgelangssykehuset