Foran et alvorstynget formannskap ga de erfarne spesialsykepleierne fra luftabambulansebasen i Alta, Bjørn N. Bjerkan og Stig Aksel Opgård, et usminket bilde av hva som blir resultatet av å veksle inn et av dagens to propellfly ved basen i Alta med et jetfly stasjonert i Tromsø.

– Vi frakter ikke bare pasienter med fly fra Alta, men er også involvert i mange alvorlighetsoppdrag ute i lokalsamfunnet. I samarbeid med leger i primærhelsetjenesten og annet akuttpersonell stiller vi  vår spesialkompetanse til rådighet når behovet er der, fortalte Bjerkan og la til:

– Dette vil de nå ta fra dere. Uten å gjøre dette til en sykehusdebatt, er vårt bidrag i akuttilbudet avgjørende for at en by med over 20.000 mennesker kan fungere uten sykehus.

Redder liv

Etter orienteringen til formannskapet stilte både Bjerkan og kollega Opgård opp for media på gangen. De bekreftet nok en gang at uten deres tilstedeværelse hadde flere altaværinger ikke vært i live.

– Vi har vært involvert i en rekke akutte situasjoner med skade og sykdom for altaværinger. Selv om vi bare er sykepleiere, og ikke leger, har vi en spesialkompetanse som har vært helt nødvendig. Det er i slike hendelser at vi har gjort en forskjell på liv og død, sier Bjerkan og Opgård.

De slår fast at dagens ordning gir et viktig ekstra akuttilbud som er lite kjent, men svært viktig. Disse tjenestene kan ytes lokalsamfunnet ved at det er to fly i Alta, og med det et forsterket vaktsystem hvor totalt 21 spesialsykepleiere inngår.

– Systemet er der. Det fungerer godt og er gratis å bruke ved at det allerede er betalt, påpeker duoen.

Sterke historier

De to spesialsykepleierne understreker at det de her snakker om er den første akutte fasen, og ikke selve ambulanseoppdraget. Altaposten har derimot flere ganger fortalt historiene til pasienter som kan takke kort responstid og en rask flytur til sykehus for at de fortsatt er oppegående. Sist ute var altaværingen Kai Ottem, som i vår stod fram og fortalte om hjerteinfarkt og ambulansefly til UNN hvor en rask operasjon ifølge legene bidro til at han fikk leve videre.

– Å kutte i antall ambulansefly stasjonert i Finnmark er ingen Alta-sak, selv om det er veldig mange mennesker her som blir rammet. Det er alle de stedene som ikke kan ta ned det nye jetflyet, og som etter vår erfaring og oppfatning vil få betydelig økt responstid, som vil være de virkelige taperne, påpeker Opgård og Bjerkan.

Responstid

I dag er det tre ambulansefly stasjonert i Finnmark, to i Alta og ett i Kirkenes. Omorganiseringen til kun to propellfly og et jetfly i Tromsø, som vil få hovedvekt av oppdragene mellom sykehusbyen Tromsø og andre spesialsykehus sør i landet, er etter sigende allerede vedtatt. Fra Helse Nords side blir det hevdet at den nye ordningen vil være et kvantesprang for luftambulansetjenesten, og at også Finnmark vil komme godt ut. Helse Nord har derimot ikke lagt fram noen utredninger som viser responstid før og etter omorganiseringen for ulike steder i Finnmark.

27. september har Helse Nord innkalt til informasjonsmøte i Hammerfest hvor helsepersonell skal få bakgrunn og argumentasjon for omorganiseringen. Deretter stiller Helse Nord opp for lokalpolitikerne.

Samtidighetskonflikter

På direkte spørsmål om basen i Alta kan legge fram tall for samtidighetskonflikter i Finnmark, blir dette besvart negativt. Altaposten har fra helsepersonell i Alta fått fortalt om flere tilfeller da det har vært bestilt fly, men hvor flyene på basen har vært ute på oppdrag. Det skal i noen av tilfellene ha vært snakk om timer før det har vært fly tilgjengelig.

– Klokka går. Det kritiske er hvor raskt pasienten kan komme til sykehus. Sekundene og minuttene teller og kan være forskjell på liv og død, forteller de to spesialsykepleierne.

Statistikken  finnes ikke lokalt, uten at de vil spekulere i hvorfor den ikke er gjort tilgjengelig for offentligheten i Finnmark.

– Vi aner ikke hvor mange ganger legene har ringt og bestilt fly hos AMK og koordineringssentralen i Tromsø, og hvor det ikke har vært fly tilgjengelig, klargjør Stig Aksel Opgård.