– La det være sagt først som sist; det er lite ryper i terrenget rundt Kautokeino, men helsvart er det ikke. Kanskje har det vært spesielle forhold under tellingen som har gitt et resultat lavere enn faktisk forhold. Det er ikke en påstand, men mer et uttrykk for et håp, sier Anton Dahl, kautokeinomannen som har fått jakt og fiske inn med morsmelka.

Ivrig jeger

Anton er ivrig jeger, men er kanskje først og fremst elgjeger. I høst blir det imidlertid rypejakt for alle pengene.

– Har jo ikke noe valg. Fikk ikke elgvald og da blir det naturlig nok mye rypejakt, sier jegeren og lokalpolitikeren.

Han har alltid hatt sterke meninger om forvaltningen av utmarka, også som tilhenger av en føre-var-holdning for å sikre en bærekraftig og sterk rypebestand. Lenge var han talsperson for å utsatt jaktstart, noe han mener ville vært et tiltak for å senke jaktpress og gi rypa mulighet til å ta seg opp i år der naturlige svingninger har brakt bestanden på bunn.

Mot forbud

Han er imidlertid uenig med de som har plassert rypa på rødlista, ei liste over arter hvor eksistensen er truet. Det selv om  den erfarne jegeren har sett at rypebestanden lokalt ikke er i nærheten av det som var vanlig over tid for noen tiår tilbake. Ikke minst har rypebestanden i Sør-Norge og deler av Nord-Norge blitt kraftig redusert, noe som har fått miljøvernere og andre til å kreve midlertidig forbud mot jakt.

– Når Miljøpartiet i Finnmark krever et midlertidig totalforbud mot jakt på grunn av lav bestand, er det en overreaksjon, klargjør Dahl.

Han var i mange år en av de mest profilerte debattantene i jegermiljøet som hevdet at jakt hadde fått stadig større betydning som bestandsregulator. Motstanderne hevdet hardnakket at jakt ikke hadde betydning, og at det hele kun var snakk om naturlige svingninger.

– I dag er alle enige om at jakt og jaktpress har en viktig betydning. Det vil alltid være, og har alltid vært, naturlige svingninger. Vi må sørge for en forvaltning som gjør at bestanden kan ta seg opp når det er naturlig bunn. Da må vi sørge for at uttaket av stamfugl ikke blir for stort på grunn av jakt, og at jaktuttaket blir så lavt at bestenden klarer å ta seg opp til normalnivå, forklarer Dahl.

– Men du vil ikke ha totalforbud i år selv om bestanden er på et lavmål?

– Nei, rypebestanden er ikke truet. Rypa har en fantastisk reproduksjonsevne og vi må bare sørge for at jaktuttaket ikke blir for stort, og det må gjøres gjennom andre tiltak enn totalforbud.

Tidlig tilbakemelding

Han tror at lokale jegere er lojale mot dagskvotene som settes. Like sikker er han ikke på at alle jegere avslutter jaktdagen etter tre eller to ryper i sekken.

– I mitt hode er dagskvoter og sterk kontroll to sider av samme sak. Det er ikke mange jegere som har opplevd å bli kontrollert de siste årene, og uten aktiv kontroll blir dagskvoter bare et ønske.

– Har du andre forslag til å begrense jaktpresset?

– Et veldig godt tiltak ville vært om utmarksforvalterne i Fefo kom tidlig ut med informasjon til potensielt tilreisende jegere om utsiktene til rypehøsten. I dag synes det nærmest bevisst å holde igjen nyheten om en svart rypehøst. Mange har naturlig nok på bakgrunn av en god rypehøst i fjor planlagt tur til Finnmark, og kommer hit i høst og jakter på en bestand med mye enkeltfugl, små og få kull.

Ikke krise

Anton Dahl tror mange jegere kan få fine opplevelser ute selv om det ikke er mye rype. Noen steder vil det jegerne oppleve mer rype enn det den årlige rypetellingen skulle tilsi.

– Jeg har vært en god del ute og mener at jeg har en rimelig bra hund. Tidlig, og i perioden da tellingen blir foretatt, var det lite rypekontakt. Når jeg nå går i samme område har jeg fått opp en del ryper, både enkeltfugler og små kull. Har det vært spesielle forhold som har gjort at rypene har trykket og ikke kommet på vingene? Jeg vet ikke, men min opplevelse de siste dagene er at det ikke er helt svart, selv om det er lite ryper i fjellet.