Altaposten har en tid vært kjent med at det jobbes intenst i Alta Ap med å finne løsninger som både omfattes av nærskoleprinsippet og økt kvalitetssatsing. Løsningene som er diskutert internt i Ap er i liten grad kommunisert ut til samarbeidspartnerne i SV, KrF, MDG og uavhengig representant. Det mest dramatiske alternativet er å bygge en ny stor 1-7 skole i sentrum som skal gi gangavstand for elevene ved Komsa, Bossekop og Aronnes.

– Mitt personlige syn i skolesaken skulle være kjent, men som leder i Alta Ap kan jeg si at vi til nå ikke har vært villig til å legge ned noen skoler. Nå får vi den ene ekstraregningen etter den andre på skolebygg, og det gir en helt ny situasjon, sier leder i Alta Ap, Steinar Karlstrøm.

Han har satt skolesaken på dagsorden på neste medlemsmøte.

NY SITUASJON: Steinar Karlstrøm mener økte kostnader har skapt en ny situasjon, som fordrer tiltak. Foto: Arkiv

Ap kjører løpet

– Dette kan jeg ikke kommentere. Det er helt nytt for meg og SV, men både vi og KrF har hele tiden sagt at vi ønsker å se sentral-Alta i en sammenheng. Både vi og KrF har lansert løsningen med å samle elever fra Bossekop og Komsa i en ny og større skole, sier leder i Alta SV, Tommy Berg.

Samtidig tyder mye på at Berg og SV er i ferd med å få respons hos Ap i en tanke om at kommunen kjøper Folkets Hus og bruker tomteområdet her sammen med dagens Komsa skole i en pakke som tilbys eiendomsutviklere mot delfinansiering, eventuelt innveksling, i en ny storskole. Når Altaposten forelegger dette for Ap-topp Ole Steinar Østlyngen, blir det først stille. Så kommer det:

– Jeg kan verken bekrefte eller avkrefte at vi jobber med en slik løsning.

– Kan du si noe om hva dere jobber med?

– Det eneste jeg kan si er at vi i forbindelse med budsjettbehandlingen i høst skal presentere en helhetlig storsatsing på grunnskolen i Alta som jeg er sikker på vil bli omfavnet av både elever, foreldre og lærere. Vi kan ikke være bekjent av at Alta-skolene har de dårligste resultatene i Finnmark, og nå må vi ta et krafttak for å sikre at vi har de beste lærerne, topp læremidler og nok ressurser.

På tomtejakt

Han vedgår at strukturen er en del av regnestykket for å frigjøre midler til et skippertak for innholdet, men munnen er lukket når han blir utfordret på om det betyr en ny storskole hvor store deler av elevmassen i sentral-Alta samles. Østlyngen vil heller ikke bekrefte at det nå letes etter tomt innen gangavstand fra potensielle skoler som kan samles i den ene store. Ordfører Monica Nielsen vil heller ikke si mer enn det partikameraten har gjort.

– Vi er i en prosess hvor fokuset er innholdet i skolen. Resten må komme som en følge av satsingen på innholdet, sier Nielsen.

Bengt Rune Strifeldt. Foto: Arkiv

– Velkommen etter

I Frp håper man at det internt i posisjonspartiene jobbes med et løft for grunnskolen i Alta, og at også Ap er villig til å tenke nytt.

– Tanken om å utnytte boligpotensialet på Komsa, og samtidig sikre seg en ny skole, er ingen nyhet. Det er et Frp-forslag. Den gangen ville ikke Ap høre, og nå sier jeg velkommen etter, sier gruppeleder for Frp, Bengt Rune Strifeldt.

Fikk løft i Vadsø

Se til Vadsø, Alta-politikere! I den Høyre-styrte kommunen i øst har det vært strukturdebatt i over 15 år, som ble avsluttet med at alle elevene i Vadsø ble samlet i en splitter ny barneskole. En tre-parallell skole med plass til 580 elever som er lokalisert tett på en felles 8-10-skole og videregående skole, slik at det blir en glidende overgang mellom utdanningsløpene og god logistikk.

– Først var det enighet om å bygge to 1-7-skoler, en for den indre delen av byen og en for den ytre delen. Da alternativet og utredningen om å samle alle i én felles skole kom bordet, så flertallet at det i realiteten ikke var noe reelt valg. Pedagogikk og økonomi har en klar sammenheng, og med én skole er det blitt et stort kvalitetsløft, er vurderingen til rådmann Jens Betsi.

Skolen på nærmere 8000 kvm har kostet Vadsø 280 millioner kroner inkludert et fantastisk ute- og aktivitetsområde, og ikke minst avbøtende tiltak som har kostet tosifret antall millioner for å sikre rødlistede blomsten Finnstjerneblommen som det fantes noen av på tomta.