Forrige ukes storaksjon mot mopedmiljøet i Alta, der politiet og Statens vegvesen i en koordinert aksjon sørget for at 37 mopeder/lettmotorsykler og en ATV ble avskiltet, ble ikke gjennomført på en god nok måte. Det mener Roy Valvik i Norsk Motor Import.

Han har gjennom årene hentet inn et utall kjøretøy for salg på det norske markedet. Ikke minst har han sørget for å utstyre en stor andel av de unge altaværingene med fremkomstmiddel.

– På bildene Altaposten publiserte i forrige uke så jeg at de fleste av mopedene er av vårt merke. Dermed vil jeg gjerne bidra med litt fakta i sakens anledning, sier Valvik.

– Lekeverktøy

Han understreker at modifisering av kjøretøy med tanke på å øke ytelsen (for eksempel trimming, fjerning av plombering og annet) ikke under noen omstendigheter er lovlig.

– Men når det er sagt må jeg si meg svært kritisk til metodene biltilsynet bruker for å teste disse kjøretøyene. Målingene gir rett og slett ikke riktig resultat!

Statens vegvesen avfeier kritikken, les svaret nederst.

Det er særlig «tredemølla» Valvik er kritisk til. Her settes mopedens bakhjul oppå en elektronisk «rulle», deretter gis det full gass.

– Denne rulla eller tredemølla er ikke i nærheten av å være nøyaktig. Jeg kaller dette et lekeverktøy, som kan gi helt gale resultater, spesielt på mopeder med manuelt gir. Bruker du rulla litt feil, så kan du få tre-fire-fem kilometer i timen feilvisning, i begge retninger. Det er en grunn til at svært få land, meg bekjent kun Norge og Danmark, som tillater denne brukt til testing. Her brukes testen som grunnlag for en straffereaksjon, det blir feil på mange måter, sier han.

Kan gi store utslag

Valvik utdyper sin kritikk med å forklare at rulla ikke tar tilstrekkelig hensyn til blant annet rullemotstand, vindmotstand og annet:

– Rulla vil vise et riktigere resultat på en liten scooter enn på en stor offroadmoped. En scooter har vesentlig mindre luftmotstand enn de mopedene som er aktuelle her, som gjerne er en halv meter høyere. Samtidig tar rulla kun høyde for rullemotstand på bakhjulet, og på en offroadmoped med grove hjul er rullemotstanden vesentlig i forhold til en scooter. Noe så enkelt som at kontrolløren letter litt på rumpa under testen vil også gi store utslag i målingen, understreker Valvik.

Hvilke tester mener du burde vært brukt?

– Om en test skal brukes som grunnlag for straff, så bør testen i alle fall tilsvare den som brukes ved typegodkjenningen. Biltilsynet har tre testmetoder de har anledning til å benytte, testene med rulla er den dårligste av disse, og burde ikke vært brukt i det hele tatt, mener Valvik.

EU-nei til elektronisk sperre

Han påpeker videre at det er stor forskjell på måten fartssperra slår inn for girmopeder kontra scootermopeder:

– Girmopeder er laget slik at du i nedoverbakke vil kunne få opp mot 60-70 kilometer i timen, mens de på jevnt underlag ikke når lenger opp enn til 45 – i oppoverbakke kanskje bare 30. Grunnen til dette er at de fleste girmopeder har ikke en fysisk fartssperre slik som mange scootere har.

– Hvorfor har ikke girmopedene samme fartssperre?

– Med automatgir kan du sette sperra kun på siste giret. Ved manuell giring måtte du i så fall ha sperret hvert gir. Full effekt helt til du nådde fartssperra hadde vært ideelt, men da måtte du ha hatt en ren elektronisk fartssperre. Det godtar ikke EU, blant annet fordi disse er lette å tukle med, og vanskelig å kontrollere. Du kan for eksempel gjemme en bryter et sted på mopeden for å skru ei elektronisk fartssperre av og på.

FANGSTEN: 38 kjøretøy ble avskiltet under kontrollen ved Alta videregående skole torsdag i forrige uke. Disse er tatt i forvaring, ved at de låses inn i en container, i opptil seks måneder. Foto: Politiet

Tåler mye mer

I et intervju med Altaposten / TV Nord i anledning torsdagens store mopedkontroll sa overingeniør Geir Arne Vian i Statens vegvesen at mopedene er konstruert for å gå i 45 kilometer i timen. Han sa videre at mange av mopedene ikke er «dimensjonert for mer enn kanskje 60».

Motorimportør Valvik understreker at dette ikke stemmer.

– Dette er skremmende feil. Mopedene er konstruert for å kunne brukes i både 80 og 90 kilometer i timen, med to personer på sykkelen. Det er en stor misforståelse å hevde noe annet, og vitner om en urovekkende mangel på kompetanse. I Norge og i hele EU tar man i realiteten en original moped og setter på en fartssperre som forhindrer den å få mer enn 45. Det betyr ikke at mopedene er konstruert til å ikke tåle mer. Tvert imot er mopedene grovt overdimensjonert i forhold til slike hastigheter. Bremsene er for eksempel uvanlig overdimensjonerte, noe som også er godt synlig på disse mopedene, sier Valvik, og eksemplifiserer:

– Mange av våre Rieju-modeller har en lovlig topphastighet på nærmere 95 kilometer i timen i flere andre land. Samtidig er alle våre 125 kubikkere og 200 kubikkere av dette merket utstyrt med identiske bremser, hjul, fjæring og ramme – disse er godkjent for hastigheter nærmere 130 kilometer i timen, dekkene enda mer enn dette. Så å hevde det overingeniøren hevder, det er tull.

Advarer mot plombe-fjerning

Angående kontrollen i Alta, understreker Valvik at han ikke betviler at mange av mopedene var ulovlig modifisert eller trimmet.

– Men når man skal bøtelegge på bakgrunn av gjennomførte kontroller, så må kontrollene holde mål. Det gjør ikke «rulle»-testen, selv om Veidirektoratet har godkjent bruken av dem. At Veidirektoratet har godkjent disse er i seg selv oppsiktsvekkende, vi mener rulla burde vært skrotet til fordel for de alternative målemetoder som er tillatt brukt i dag. Jeg anbefaler alle trafikkstasjoner å bruke disse, da de gir et riktigere bilde, mopedisten får en mer rettferdig behandling – og man får også kontrollert andre, viktige ting ved kjøretøyet, som bremser, hjullagre og andre vitale deler.

– Til slutt vil jeg gjerne få minne mopedistene over hele landet om at det å ta ut «plomba» også er trimming, og at det er ulovlig. Enhver form for endring/modifisering som øker motorens ytelse og/eller mopedens maksimale hastighet er ikke tillat. Og det gjelder uansett hvor gode bremser og marginer man måtte ha, sier Valvik til slutt.

Geir Arne Vian, overingeniør i Statens vegvesen. Foto: Rune Østlyngen

Bruker ikke rulla alene

Overingeniør Geir Arne Vian i Statens vegvesen avfeier i kritikken fra Roy Valvik. Han sier seg ikke direkte uenig i uttalelsen om at rulla gir unøyaktige resultater – men:

– Ingen ble straffet på grunn av måleresultatene på rulla. På alle mopeder har vi funnet fram til fysiske ting som er gjort, som førte til straffen. Vi så eksosrør som var skiftet, tannhjul som var endret på, fjerning av fartssperre og lignende. Rulla ble brukt kun for å bekrefte våre funn, og ikke som et «bevis» i seg selv, sier Vian.

– Rulla er godkjent for bruk i Norge, og da bruker vi den. Det er satt visse krav til bruken av rulla, denne følger vi. Det finnes som Valvik påpeker andre tester, bruk av GPS eller oppmåling av en strekning for deretter å måle tiden det tar å kjøre strekningen, men målet i denne kontrollen var ikke å finne nøyaktig fart på kjøretøyet. Unntaket var ATV-ene, disse prøvekjørte vi, sier Vian.

SJEKK: Mopedene ble grundig gjennomgått av kontrollmannskapene, ifølge Statens vegvesen selv. Foto: Statens vegvesen

God indikasjon

Men er du enig i kritikken fra Valvik om at rulla er en unøyaktig målemetode?

– Rulla er en godkjent målemetode som er kalibrert for å måle farta på tohjuls kjøretøy. Den gir en god indikasjon på hastigheten. Så vidt jeg vet er ingen straffet på bakgrunn av målinger gjort på rulla alene. I aksjonen torsdag ble det ilagt straff til alle som hadde gjort fysiske endringer på kjøretøyene, som kan karakteriseres som trimming.

Hvorfor bruker dere rulla i det hele tatt, om den er unøyaktig?

– Om stanser tar en moped i kontroll og mistenker at den kan være trimmet, så setter vi den på rulla. Får vi 65 på mopeden, så vil vi se nærmere på den. Viser hastigheten litt over 50, ja så bruker ikke vi noe mer tid på dette kjøretøyet, annet enn at vi sjekker helt overfladiske ting. Høy hastighet på rulla er en indikasjon på at noe er gjort for å trimme kjøretøyet.

Valviks kritikk rundt hvorvidt mopeder i realiteten er konstruert for mye, mye høyere hastigheter enn 45, ønsker ikke Vian å gå spesielt dypt inn på:

– Det kan fort være at mopedene tåler mer, 80/90 går jeg imidlertid ikke god for. Men vi må forholde oss til hva fabrikkene vil bekrefte og stå inne for overfor norske myndigheter. I vognkortet står det at «konstruktiv hastighet» er 45 kilometer i timen, det må vi ta til etterretning og forholde oss til. Vi lærer på våre kurs at det også er stor forskjell på kvaliteten på mopedene som produseres. Det kan godt være at merkene Valvik tar inn er konstruert for å tåle det han påstår, mens andre sykler som importeres så vidt er dimensjonert til å tåle litt over 45. Dette må vi forholde oss til, sier han.