De fire søyene og åtte lammene til Andreas Rapp Kristensen i Tverrelvdalen har på to måneder vandret fra øverst i Tverrelvdalen til langt inn i Kvænangen. I luftlinje er avstanden fem mil, i vandringslengde er distansen antakelig den dobbelte.
– Det ble noen slitsomme dager på fjellet for å hente ned 12 bortkomne sauer. De hadde forvillet seg til Sneddejohka i Kvænangen, rundt fire mil fra nærmeste offentlige vei. Sauene ble berget ned uten mèn, så det blir sikkert fårikål i løpet av høsten, sier Bernt Suhr, som er bondens søskenbarn.
Krysset flere elver
Etter at sauene ble satt ut tidligere i sommer har de vandret gjennom Østerelvdalen, over Stilla til Bollo og Detsika, der de har krysset brua i Sorrisniva, fortsatt videre over Pæska, krysset Eibyelva og fortsatt videre inn mot Troms. Omtrent fem kilometer inne i Kvænangen har de støtt på et reingjerde, og blitt gående langs det.
– En reindriftsutøver fanget en av sauene ved å lokke den til seg. Dyrene er merket med eierens navn, og han ble deretter kontaktet. Torsdag i forrige uke tok vi oss de fire milene fra Kvænangsbotn inn på fjellet for å hente sauene ned. Vi kunne ikke ta dem med i firehjulingstilhengerne som planlagt, men drev dem til nærmeste brukbare vei og tok dem deretter med bil hjem til Alta. Det tok halvannet døgn, forteller Suhr.
Mistet retningssansen
Bonden selv har aldri opplevd lignende, og sier til Altaposten at det ser ut som sauene har det bra.
Det var han selv og hans far, Karl Theodor Rapp Kristensen, som dro ut sammen med Bernt Suhr og hans sønn Gudmund for å hente sauene hjem.
– Jeg har hørt om en sau som gikk fra Detsika til Siccajavrre og ble funnet død våren etter, men det er likevel sjelden kost at sauene går så langt, mener Suhr.
– Hvorfor har de lagt ut på den lange vandringen sørvestover?
– Siden de ble transportert til beitet øverst i Tverrelvdalen med bil så har retningssansen blitt påvirket. Hadde de gått til sommerbeitet fra gården selv, så hadde de nok holdt seg i området og funnet veien hjem etter hvert. Men de har rett og slett bare gått seg vill, og fortsatt med det helt til vandringen stoppet ved reingjerdet, antar Suhr.