– I finnmark er alle rørsoppene spiselige, sier oppsynsmann Rune Somby i Statens naturoppsyn. Det er et godt utgangspunkt, og selv om rødskrubb er en av de aller beste, så husk at den trenger 15 til 20 minutter varmebehandling og helst forvelling.
– Kantareller, sier Rune, dem er enkle å bli kjent med og trygg på.
– Piggsoppen er også enkel. Den har ikke skiver eller porer, men pigger under hatten. Det er min favoritt, sier oppsynsmannen.
Epleknekken
Rådet er å lære seg å skille kremler fra andre sopper, da kan du fylle kurven over alt og ingen av dem er giftige, tilrår Somby. Kremlen har helt hvite skiver, ingen ring på stilken, heller ingen melkesaft slik som riskene. Stilken knekker epleaktig på tvers, altså uten fibre, og hattehuden som fins i mange farger er så seig at den kan dras av.
– Etterpå tar du en liten bit i munnen og smaker. Hvis det ikke er kraftig peppersmak innen 30 sekunder, kan kremlen trygt spises, sier han.
Dropper risken
Rune sier han lar være å plukke risker. Det er så for mye arbeid med dem, med forvelling i mange vann, sier han.
Altså: Alle kremler minus den som smaker pepper, alle rørsoppene som ser delikate ut, kantarell og piggsopp. Da har lett gjenkjennelige sopper i bøtter og spann.
Sopprådet har vedtatt at sopp i plastpose er fyfy. Bruk kurv. Sopprådet sier også at hvis du koker ut vannet i soppen i en stekepanne, så holder den seg i fryseren i årevis. Forvelles soppen i smør vil den lettere harskne.
Nylig har Rune vært på tur sammen med Sisa kultursenter som årlig samarbeider med Statens Naturoppsyn om åpen for alle sopptur i altaskogen:
Gullet er kantareller
Altaposten har tidligere dekket soppkurs, hvor vi så glade amatører plukke sopp slik man plukker penger. Alt sammen og grådig. Kurven blir spennende, så høst heller noen få utvalgte sikkersopper, tilrår ekspertisen. Og selve gullet, det er kantarellen, mener aktivitetsleder ved SISA, Geir Kåre Henriksen.
– Tipset er å lete kantarell på sørsiden av lia, der sola står på. Den koser seg i varmen og blomstrer ekstra, sier den erfarne kokken, som på turen til en svært hemmelig sopplass, den ligger på begge sider av veien akkurat der du kommer opp på bakken like etter å ha tatt av ved Leirbotnvann i retning Kviby, sto for lekker soppstuing under åpen himmel.
– Om den var god? De sleiket muurikka-panna, sier Geir Kåre.
Føle seg trygg
Til soppstuing trenger du 1 kilo skogssopp, 1 løk, 1 fedd hvitløk, 3 desiliter fløte.
– Du lar det koke i minst 15 minutter, og kan ha oppi en halv purre hvis du vil. For fargen sin del, sier Sisavennen.
Voila. Soppstuing. Verre er det ikke, men oppsynsmann Rune Somby i SNO vet at mange har lyst, men strever med å tørre.
– Veldig mange har lyst å plukke sopp, men føler seg usikre. Hovedmålet med turene er at folk lærer seg noen enkle regler, så de blir i stand til å plukke sopp og føler seg trygge, sier Somby.
Til årets tur stilte 40 ivrige, og Rune sier han syns det er artig å se godt voksne altaværinger som for første gang er på sopptur, og bli forferdet over hvor godt Henriksens stuing smaker.
Somby sier det er bedre å lære seg en håndfull matsopper, enn å pugge alle de giftige.
Karene er enige om en ting til, soppturen var en kjempesuksess, og blir en årlig happening. Alta russiske forening bidro med kompetanse i form av lederen, soppkjenneren Marina Holm, og gjengen fant det meste av det beste, kan hende med unntak av den ekstremt ettertraktede rørsoppen steinsopp.
– Jeg er ydmyk over at så mange ble med, også folk som til daglig har lite med SISA å gjøre. Nå er vi åpne for ideer til andre turer, dersom noen sitter hjemme og har lite å gjøre. Det er bare å ringe, og følg oss på Facebook. Vi gjør utrolig mye artig, sier Henriksen, som sier han takker Rune for enkle huskeregler.
– I år er det massevis av dem, og får vi litt regn nå, så spruter de opp. Også kantareller og piggsopp, sier Somby, som faktisk har den siste som sin favoritt.
– Min regel er å lå de små stå igjen, og aldri plukke flekken eller feltet helt tomt. Da står det igjen noe til neste gang, og noe som lage nye soppsporer, sier han.