HAK Entreprenør AS er innstilt som nummer 1 etter tilbudsåpningen på ny Tana bru i går. Med et tilbud på 333 millioner kroner er HAK fem millioner lavere enn billigste konkurrent. Men klok av skade tar de ingenting på forskudd.

– Vi har erfart at det ikke er lurt å feire for tidlig, men det er greit å sitte i lederposisjon når spurten starter, sier Ola Johan Aas, som eier HAK sammen med Ole Heggeli.

Omkamp i øst

Da HAK fikk Bøkfjordbrua på grenseveien mellom Kirkenes og Russland for to år siden, klaget giganten Skanska Norge AS på at miniputten fra Alta skulle få bygge brua. Skanska fikk medhold i at kontraktsinngåelsen måtte stanses. Etter at saken ble behandlet på nytt, gikk Statens vegvesen inn for å tildele oppdraget til Skanska. Dette førte til at HAK krevde at kontraktsinngåelsen måtte stanses. Det endte med at hele jobben ble lyst ut på nytt, og da vant HAK nok en gang.

Firmaet er nå i sluttfasen av sin del av jobben med denne brua, og regner med at det aller meste er gjort før årsskiftet. Da passer det fint å se mot Tana. Men det er ikke efaringen fra Bøkfjorden som nødvendigvis er den viktigste å ta med seg inn i 333 millioner-prosjektet.

Mer stål

I Kåfjord står nemlig en ganske ny bru som er nesten helt lik den som skal bygges over Tanaelva.

– Det stemmer at det er samme konstruksjon, begge er skråstagsbruer. De kan se ganske like ut. Forskjellen er at Tana bru er lenger, og at tårnet bygges i stål. I Kåfjord er tårnet bygd i betong. På Kåfjordbrua ble det brukt 10.000 kubikk betong, i Tana skal vi bare bruke 4.000 kubikk, opplyser Ole Heggeli.

Han var sentral under byggingen av Kåfjordbrua, som innleid byggeleder for Alpine Bau, som gikk konkurs under byggingen.

– Både basen i det prosjektet og mange av de som jobbet med betongarbeidet jobber nå i HAK og vil være med til Tana, hvis vi får jobben. Erfaringen vi har fra Kåfjord blir veldig god å ha i Tana, fastslår Heggeli.

Ingen kan stål

HAK har slått seg sammen med polske Vistal i Tana-prosjektet. Verken HAK selv, noen andre i Finnmark eller noen andre i Norge, har kompetanse på stålarbeidet som skal gjøres. Vistal, som er stor på stål på en rekke områder, har hatt stålarbeidet på flere bruer i Norge og Sverige de siste årene, og Aas og Heggeli er trygge på at de har valgt en god partner.

LANDEMERKE PÅ VEIEN MOT ISHAVET: Nye Tana bru blir 260 meter lang, og får meget spesiell utforming og belysning. Den nye brua over E6 åpner for trafikk etter planen i 2019, og i 2020 skal det være som på bildet, ingen gammelbru og ryddet opp. Foto: Plan Arkitekter/Statens vegvesen

– Vi har hatt dem i tankene lenge, og da de tok kontakt så var det en enkel avgjørelse. De har god kompetanse på skråstagsbruer og virker profesjonelle, sier Heggeli.

I år har HAK bygd tre mindre bruer på riksveinettet, og skal bygge tre til før året er over, samt Bøkfjordbrua. Sju bruer i bygging i samme kalenderår har stilt nye krav til egenkapital og likviditet. Å bygge ei bru til 333 millioner stiller ytterligere krav.

Lang byggetid

– Vi har bygd opp en god kapitalbase i firmaet de siste årene. Dette, sammen med timingen for Tana bru, gjør at vi skal kunne løfte prosjektet på egne skuldre. Vi styrker likviditeten gjennom å fullføre seks mindre bruer før vi tar fatt på Tana bru, og har i tillegg bak oss mesteparten av jobben med Bøkfjordbrua. Med nesten fire års byggetid blir det samtidig lang spredning på arbeidet vårt. Man må også huske på at store deler av kontraktssummen i Tana vil ligge på Vistal og underentreprenører, sier Aas.

– Hvem tar dere med dere fra Alta?

– Det ser ut som Ronny Hermansen AS får veibyggingen. Han har vi brukt mye. Han er både billig og løsningsorientert.

– Enn hvis dere nå ikke får kontrakten likevel?

– Da har vi i alle fall vist at vi kan regne konkurransedyktige priser. Da vil vi måtte finne oss annet arbeid i 2017, men det ser vi ikke mørkt på, sier Ole og Ole.