De som foresto mandagens jubileumsending, var selvsagt to av radioens aller eldste travere.
25 år i konstant utvikling
22. august 1991 knitret det første gang i radioapparatene i samebygda, da Nils Martin som tekniker dro opp spakene, slik at nåværende lensmann Klemet Klemetsen og Johan Daniel Hætta kunne slippe nervøse stemmer løs over eteren. Dette skjedde på Marit Kristensens kafè på campingplassen i Øverbygda.
GLR er i dag kvitt voksesmerter og blitt en viktig mediekanal, også utover kommunegrensene. Daværende og nåværende redaktør og tekniker sitter fremdeles på samme plass, og gleder seg like mye til hver dag bak spakene.
– Ja jeg trives, og det er et privilegium å få lov å gjøre dette. Jeg er ydmyk ovenfor radioen og dens lyttere. Det er for lytterne vi gjør dette, men det har ikke alltid vært greit, humrer Nils Martin Kristensen i kjent stil.
– Vi har gått gjennom en rivende utvikling der båndspillere, klipping manuelt og kun radioen var vår funksjon og måte å nå folket på, legger han til.
Artige minner
Minnene strømmer på.
– Jada, det er ikke fritt for at det har vært artige episoder. Fra endel kardinalfeil i starten, både fra teknikeren og de mange frivillige arbeiderene. Vi skal huske på at lokalradioene ble startet opp av frivillige, og baserte store deler av driften på disse. Uten dem ingen radio, så enkelt er det. Men med årene har jo ting blitt mer profesjonalisert, ikke minst på utstyrssiden. I dag er det datamaskiner, eller helst Apple-produkter som redaktøren påpeker, som råder grunnen. Internettverden, som også markeres akkurat i dag med sine 25 år, har gitt nye muligheter.
– Javisst. Internett gir mange nye muligheter, ikke minst det trådløse. Vi har daglig kontakt med lyttere både via webside og Facebook idag, og mye av det tekniske som at sendinger kan høres på nett, overføringer og det å være raskt ute med nyheter, baserer seg på dette, forteller redaktøren engasjert.
Utfordret telenor
Mange frivillige har akslet studiostolene i GLR, og flere av de mer kjente medieprofilene idag, har faktisk trødd sine barnesko i lokalradioen i Kautokeino først. Nils Martin sitter tankefull i teknikerstolen og slurper kaffe mens han tenker tilbake.
– Vi ble kjent utenfor kommunegrensene da vi utfordret selveste Telenor på 90-tallet. Det ble så mye spraking og elendig lyd en stund på radioen, at vi kontaktet Telenor, som det heter idag. De skyldte på gammelt utstyr og dårlig sendemast. Dette godtok jeg ikke, og sendte Post-Isak og Svein Ole Sandvik med flere for å rulle ut kabel helt fra radioen til masta, for å vise at det var de analoge linjene fra Telenor, som ikke leverte. Ikke bare èn, men tre kilometer med kabel. Og da fikk vi krystallklar lyd, jeg hadde selvsagt rett, flirer Kristensen høyt.
Og legger til:
– Selvsagt var dette ikke lovlig, men det er en annen historie, buldrer han, så kaffekoppen nesten går over breddene.
Usikker fremtid
Radioen har flere ganger vært truet av svak økonomi, så hvordan ser sjefsredaktøren på fremtiden?
– Det har vært tøft til tider. Markedsendringer og økt konkurranse har truet oss. Det samme gjelder andre nærradioer, der mange har bukket under. Før baserte vi mye av driften på frivillige, men idag er det vanskeligere å rekruttere frivillige i en hektisk hverdag, og da må man ha flere på lønn, forteller Kristensen.
I de gyldne årene da de nesten alene rådet eteren sammen med NRK, viste en lytterundersøkelse at de var landets mest populære lokalradio.
– Bingoen vår var legendarisk med høy omsetning. Og selv om bingoen igjen har fått et oppsving de senere årene, var vi inne en en bølgedal der for endel år siden. Bingoen er i dag hovedinntekten vår etter at P4-kontrakten ble sagt opp etter 15 års drift. Da hjalp det selvsagt at en kunne heve topp-premien til hele 70.000 kroner. Jeg hadde ønsket den enda høyere. Så hjelper det mye på at vi sammen med Post-Isak lager den tøffeste bingoen i sameland, skratter Kristensen.
DAB en trussel
– Hva er den største trusselen mot radioen eksistens?
– Uten tvil den norske stats idiotiske overgang til DAB. DAB er allerede idag avleggs, og andre fornuftige land som Sverige har kasta den på båten. At vi skal tvinges over på DAB, er noe et fåtall lokalradioer har råd til, i hvert fall ikke vi. Dette er og vil være det mest tullete medienorge har gjort av «utvikling» og gavner ingen. Dessuten vil dekninga i grisgrendte strøk være dårlig og direkte farlig ved kritiske situasjoner der lokalradioenen spiller en stor rolle i beredskapen, sukker legenden og radioredaktøren tungt.
– Men vi har overlevd alt, og jeg tror og håper vi vil være der for folket også i fremtiden. Senere i høst skal vi feire åre 25 år, internt og sammen med folket, lover Nils Martin avslutningsvis.