Forventningene i budsjettet var beregnet til er overskudd på godt og vel ti millioner kroner, men det endte opp med et overskudd på 27 millioner og et driftsresultat på over 20 millioner kroner.

Nettleie under kontroll

For en tid tilbake fortalte Altaposten om at Alta Kraftlag tilbyr kundene i Alta, Loppa og Kvænangen landets rimeligste nettleie. Topposisjonen skyldes god drift, men også at kunder i deler av Troms og Finnmark er fritatt for el-avgift og moms. Selv om en sammenligner nettopris er kraftlaget fullt på høyde med gigantselskapene i sør og har landsdelens nest laveste nettleie.

– Det er en posisjon vi er veldig stolte over, men Alta Kraftlag hadde aldri kommet dit uten at vi hadde hatt en effektiv og sunn drift av selskapet, slår direktør Per Erik Ramstad fast.

KJØRER PÅ: Per Erik Ramstad forsikrer at satsingen på å sikre og utbedre strømnettet ikke parkeres. Det blir tvert i mot full satsing i Skoddevarre. Foto: Arkiv

– Makta rår

I juni avholdt samvirkeselskapet Alta Kraftlag årsmøte. Det ble en særdeles udramatisk og lite spennende seanse. Ikke bare fordi pengene flyter inn i kraftlagskassa i høyt tempo, men også fordi de politiske spenningene er fraværende

– Makta rår, og sånn er det også i Alta Kraftlag. Det er liten vits for oss i opposisjonen å reise motforslag verken til valg eller strategi. De rød-grønne har sikret posisjonene og vi er i klart mindretall, forklarer Claus Jørstad, lokal og regional Frp-politiker, som har vært på arenaer der kraftlagsstyre og strategi har blitt pekt ut.

– Viser ikke landets laveste nettleie og dobling av budsjettert overskudd for 2015 at kraftlaget drives effektiv og godt?

– Det gjøres utvilsomt en meget god jobb i selskapet, men det er all grunn til å stille spørsmål om hvordan overskuddet bør brukes for at det skal komme innbyggerne i Alta best til gode. Alta Kraftlag har en stygg tapshistorie med investeringen i North Energy som skrekkeksempel, slår Jørstad fast.

Styrte inntekter

Alta Kraftlag har i praksis et todelt regnskap, hvor monopolvirksomheten og nettleieinntektene er underlagt et sterkt kontrollregime fra NVE. Det skal hindre kryssubsidiering inn i den helkommerisielle virksomheten. I praksis betyr det at Alta Kraftlag får inntektsrammer fra NVE for nettleia som styrer kundeprisen. Alta Kraftlag hadde et driftsresultat etter skatt på 22 millioner kroner for 2015, mens det var budsjettert med et overskudd på 10,7 millioner kroner. Konsernets overskudd blir i årsmeldingen oppgitt å være på over 27 millioner kroner.

– Vi ser at konsernet Alta Kraftlag tjener store penger, men for meg blir det da et spørsmål om vi skal bruke overskuddet på risikoinvesteringer eller på å bygge landets beste og sikreste strømnett, samt subsidiere nettleie med overskuddet, er det retoriske spørsmålet til Jørstad.

– Holder det ikke at kundene til kraftlaget har landets rimeligste nettleie?

– Vi bor i en del av landet hvor det brukes mer strøm. Selv om kraftlaget ikke selger strøm, vil enda lavere nettleie kunne gi en totalt sett lav strømregning, påpeker Jørstad.

Investerer i nettet

Direktør Per Erik Ramstad i Alta Kraftlag peker på at kraftlaget gjør mye av det Jørstad etterlyser; investerer i et nett for å bli best i klassen. Det kommer til uttrykk gjennom investeringene i Skoddevarre transformator – et stort teknisk løft for å bedre forsyningssikkerhet og redusere sårbarhet. Det samme er den kontinuerlige oppgraderingen av 22 kV-linjenettet.  I 2016 er investeringen i trafostasjonen på Skoddevarre 38 millioner, men totalt vil den koste 55 millioner kroner.

– Vi er også blant de beste i klassen når det gjelder leveringssikkerhet. Det viser tallene, er beskjeden fra Ramstad.

Direktøren er også stolt over at kraftlaget er villig til å satse i en klimadugnad med økt produskjon av fornybar energi. Mølleelva Kraftverk er under produksjon og vil gi 12 GWh og koste 60 millioner kroner. I tillegg har kraftlaget fått konsesjon for bygging av kraftverk i Langfjordhamn i Loppa, et prosjekt som ventelig blir langt dyrere enn Møllelva Kraftverk. I tillegg har kraftlaget kjøpt seg opp i Finnmark Kraft for 95 millioner kroner og eier majoriteten av selskapet. Aksjeutvidelsen var helt nødvendig for å få realisert Hamnefjell Vindpark på Båtsfjordfjellet som skal gi 190 KWh og koste 600 millioner kroner.

– Fra Kraftlagets side må det gjerne hete at vindkraftverket er basert på gode økonomiske vurderinger, men vi vet at nasjonalt er vindkraft er svært usikker investering, slår Claus Jørstad fast. Energiminister Tord Lien fra samme parti har imidlertid gått ut offentlig med skryt til kraftlaget for satsingen.

Framtidsrettet?

Direktøren i Alta Kraftlag, som også er styreleder i Finnmark Kraft AS, som eies sammen med andre kraftlag og Fefo, er trygg på at Hamnefjell er en god framtidsinvestering med moderat risiko.

– Jeg tror framtiden vil vise at det var fornuftig av Alta Kraftlag å styrke vår posisjon også som kraftprodusent, påpeker Ramstad.

Han tror at det er på andre områder at kundene vil merke de store endringene.  Strøm, hvor kraftlaget skal skifte ut alle målerne hos alle kundene med nye målere, blir et tidsskille. De nye vil være fjernavleste, så kundene slipper å lese av måleren selv.

– I tillegg vil dette nye systemet gi en mengde andre fordeler, vi vil ha oversikt på spenningsforholdene ute hos hver kunde og vi vil oppdage jordfeil både hos kunder og i egne anlegg. Det blir mye enklere å lokalisere feil i strømnettet samt at vi vil få en helt annen oversikt på belastningen i de enkelte områder, forklarer Ramstad.