Det mener tanajenta Ella Marie Hætta Isaksen, etter to år på videregående skole i Alta. Tredje året tar hun i Tromsø.

– Hvis jeg hadde møtt mer forståelse i Alta, hadde det vært lettere å bo der, påpeker hun, og har med seg debatten rundt samiske spørsmål som har stormet i årevis i Alta.

Noen trives, mens andre synes det er for vanskelig å være samisk i Nordlysbyen.

– Jeg følte at hver gang jeg gikk ut døra fra leiligheta mi, så la jeg igjen noe av min samiske bakgrunn hjemme. Ute i offentligheten var jeg ikke like mye same. Folk ser ikke på det som en positiv ting i Alta, sier Ella Marie.

På Alta videregående skole har hun engasjert seg i musikk- og teatermiljøet, som miljøverner og i flere deler av ungdomsmiljøet. Overgangen fra hjembygda, der samisk språk og kultur var en selvfølgelig del av hverdagen, var stor.

– Da jeg flyttet til Alta var det ikke like mange samisktalende rundt meg. Plutselig fikk jeg en enorm trang til å verne om min egen identitet og snakke så mye samisk som jeg overhode klarte. Jeg ble livredd for å ende opp som de som ikke lenger behersker sitt eget morsmål, sier 18-åringen.

Ble såret

I Alta opplevde hun at mange i ungdomsmiljøet visste lite om samisk kultur.

– Når folk fant ut at jeg er samisk fikk jeg ofte kommentarer som «hæ, er du same? Jeg har aldri sett på deg som same.» Det forvirret meg veldig. Tenker du ikke på meg som same fordi jeg ikke er kjempelav? Fordi jeg ikke joiker i gangene? Spør Isaksen retorisk.

– Alle i Alta vet hva samer er, men de vet ikke nødvendigvis hva det vil si å være same. De tar på en måte avstand fra det, er lei av å høre om det, føler ikke tilhørighet til det, eller ser ikke på det som noe verdifult, mener hun.

I hverdagen opplevde Isaksen å stadig måtte forklare og forsvare samisk kultur.

– Jeg havnet i mange ubehagelige diskusjoner der jeg ble veldig såret fordi folk ikke forsto hvor viktig det var for meg, sier hun.

Å snakke samisk med ikke-samisktalende tilstede, kunne ofte være kimen til slike diskusjoner. Isaksen mener mange ikke skjønner hvor viktig det er å bevare språket.

– Hadde folk forstått hvor sårbart det er å ha samisk som morsmål i et samfunn der man ikke hører mye samisk tror jeg at man hadde spart mange samer for mye unødvendige kommentarer og slit, sier hun oppgitt.

Kan bli usynlig

Mikkel Berg-Nordlie jobber ved Instituttet NIBR (Norsk institutt for by- og regionforskning) ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og forsker blant annet på bysamiske spørsmål. Forskeren trekker fram at bysamer ofte blir en liten minoritet som bor spredt, og at bymyndigheter ofte mangler kompetanse på samiske spørsmål. Bysamer må jobbe hardt for å etablere samiske arenaer.

– Samiske kulturopplevelser og samvær med andre samer, er noe som i større grad må organiseres aktivt, ingenting kommer av seg selv, sier han.

(saken fortsetter under bildet)

FORSKER PÅ BYSAMER: Mikkel Berg-Nordlie er tilsatt ved Instituttet NIBR (Norsk institutt for by- og regionforskning) ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forsker på samisk identitet i byene. Foto: Høgskolen i Oslo og Akershus

Han trekker fram barnehageplasser og utdanningstilbud som typiske samepolitiske bysaker, ikke bare for de samiskspråklige.

– I bysamfunnet er det samiske som regel så usynlig at man føler et behov for arenaer der det samiske kan være normalen, sier Berg-Nordlie.

Et lite sjokk

En som har jobbet mye med å få på plass samiske barnehageplasser og utdanningstilbud i Alta, er sametingspolitiker Silje Muotka.

– Jeg og min familie har en solid samisk hverdag i Alta, men dette tror jeg handler litt om livssituasjon. For ungdom er det ikke nødvendigvis så mange samiske arenaer som er naturlige å oppsøke, påpeker hun.

Selv flyttet Moutka til Alta fra Tromsø for åtte år siden. Den offentlige debatten om samiske spørsmål var mye mer konfronterende.

– Det var på en måte et sjokk å komme tilbake til Finnmark. Her opplevde jeg at jeg kom midt i kjernen i en del av de grunnleggende diskusjonene, sier hun.

Selv om debatten har myknet opp siden da, blir hun likevel overrasket når hun hører om de negative holdningene Isaksen beskriver i ungdomsmiljøet.

– Mange unge har jo idoler som har flerkulturell bakgrunn. De er mye mer vant til andre kulturuttrykk og folk som har en annen måte å leve på enn deg selv. Jeg er ganske sikker på at en del av disse fordommene mot samer kommer til å bli mye mindre fremtredende enn den har vært hos den eldre generasjonen. Jeg håper hvertfall det, sier hun.

(saken fortsetter under bildet)

KJEMPER FOR DET SAMISKE: Sametingspolitiker Silje Muotka synes debatten rundt samiske spørsmål var hardere før. Hun har selv lært samisk i voksen alder. – Språk er makt og det er det viktig å huske på. Foto: Akriv

Trenger radikale grep

Muotka mener det ofte handler om å føle seg innenfor eller utenfor når det oppstår konflikt om bruk av samisk språk.

– Språk er makt og det er viktig å huske på. Samtidig er det for de samisktalende helt naturlig å snakke samisk. Det handler om at man foretrekker det språket som ligger en nærmest, sier hun.

Politikeren understreker at ikke alle samer er opptatt av språkvitalisering, men mener det trengs radikale grep hvis språket skal styrkes fremover.

– Da må de som ikke kan og ikke vil lære seg det ha litt mer språktoleranse enn vanlig. Når man lever i et flerkulturelt område, er det ekstra viktig, mener hun.

Føler seg samisk uten tradisjoner

Kamilla Elene Samuelsen er sammen med Isaksen engasjert i miljøkampen, men også i samiske spørsmål. Da hun gikk på barneskolen, flyttet familien fra Tromsø til Alta hvor den samiske delen av slekta bor. Først da begynte hun å se på seg selv som samisk.

(saken fortsetter under bildet)

ALTA BLE VIKTIG: – Jeg tror flere og flere føler seg samisk, selv om de ikke har tatt del i samiske tradisjoner gjennom oppveksten, sier Kamilla Elene Samuelsen. Hun har ikke vokst opp med samiske tradisjoner eller språk, men begynte å identifisere seg som same etter at hun flyttet til Alta. Foto: Hanne Kjærland Olsen

– Jeg tror at det er fordommer mot alle der ute, men jeg merker det ikke så godt i Finnmark, fordi samisk kultur er så integrert her. Likevel finnes det selvfølgelig enkeltpersoner også her som ikke liker det samiske, sier hun.

16-åringen snakker ikke samisk og mener det burde være et ennå bedre språkopplæringstilbud i skolen.

– Det virker ikke som det er verdt å prøve. Det blir så mye opp til deg selv og hjelp hjemmefra. Kanskje hadde jeg valgt det dersom jeg visste om et tilbud utenom skoletid, men kunnskap om dette er ikke utbredt nok blant ungdom, mener Samuelsen.

Også hun skulle ønske man lærte mer om samisk kultur i skolen.

– Alle burde vite hva det samiske er. Jeg tror flere og flere føler seg samisk selv om de ikke har tatt del i samiske tradisjoner gjennom oppveksten.

Mange typer samisk identitet

Språk og identitet henger sammen på ulikt vis for ulike samer, sier NIBR-forskeren.

– Noen mener at språket er selve kjernen i det samiske, andre føler at de klarer seg godt som samer uten å kunne samisk. De fleste vil nok mene at språket er viktig, men likevel mene at det ikke er språkkunnskap som skiller samer fra ikke-samer, forklarer han.

Fornorskninga har ført til at de fleste på kysten og lengre sør ikke kan språket. Likevel kan det være mange grunner som gjøre det naturlig for folk å se på seg selv som samisk.

– Det samiske er mangfoldig, og det finnes mange typer samisk identitet, mener Berg-Nordlie.

Trenger mer kunnskap

Muotka ønsker at den øvrige befolkningen i Alta skal få mer kunnskap om samisk kultur.

– Mange altaungdommer tenker kanskje først når de flytter ut at de har en samisk bakgrunn, og oppdager at de kan mer om det samiske enn de trodde. Kanskje skulle vi sett på om det er noe grep vi kunne gjort i grunnskolen for hele befolkningen. Hvor byrdefullt er det å lære litt mer om noe som likevel er så nært, spør hun.

Hun vil samarbeide med ungdom i Alta for å finne ut hva de kan gjøre for å gjøre det bedre å være same i byen.

– Ella skal ha stor kred for å stå frem med sine synspunkter. Jeg har en annen erfaring, men jeg tror mange deler hennes erfaring og det synes jeg ikke er bra. Det sier meg at her er det mer som må gjøres, sier politikeren.

Og hun tror ikke nødvendigvis det blir så vanskelig heller.

– Jeg tror Alta kommer til å gjøre noen kvantesprang de neste årene. Jeg er ganske sikker på at vårt samfunnet er i endring når det gjelder dette. Alta har uansett alltid vært et flerkulturelt samfunn.

Gode kort for Alta

Bysamfunnene i Norge er veldig ulike når det gjelder holdninger til det samiske. Forskning viser at Tromsø og spesielt Oslo er eksempler på byer hvor folk i liten grad oppgir at de blir rakket ned på fordi de er samiske

– Det hender der også, men tydeligvis mer sjelden. Alta burde ha gode kort på hånda: En stor andel av befolkninga har samiske røtter, og ingen med lokalhistorisk innsikt kan nekte for at det samiske hører hjemme i Alta. Likevel har det lenge vært sånn at Alta er en av de byene hvor mange opplever det som spesielt vanskelig å være same, sier forskeren.

I sitt forskningsarbeid har Berg-Nordlie intervjuet mange om nettopp dette.

– Noen mener at fornorskingsprosessen slo spesielt hardt ned i Alta, og at mange endte opp med å forbinde det samiske med skam. Andre mener at mange i Alta fikk et særskilt konfliktfylt forhold til det samiske på grunn av Alta-kampen.

Samtidig påpeker mange at tendensen har snudd og at det ikke lengre er så vanskelig å være samisk i Alta som det en gang var.

– Det tror jeg stemmer, men man kan fortsatt oppleve at ens samiske tilknytning blir møtt med negativitet, sier Berg-Nordlie.

Rett og slett uvitende

Ella Marie Hætta Isaksen ønsker at barn og unge i Alta skal få mer kunnskap om samisk språk og kultur.

– Hvis jeg hadde møtt mer forståelse i Alta, hadde det vært lettere for meg å bo der. Jeg opplevde ofte at min samiske bakgrunn kom i konflikt med andres meninger fordi de rett og slett var uvitende, påpeker hun.

Av flere grunner flytter Isaksen til Tromsø til høsten for å fullføre videregående skole. Etter det står studier for tur. Å flytte tilbake til Tana er ikke planen med det først.

– Nå føler jeg meg trygg på at jeg kan bo hvor som helst i verden og fortsatt klare å bevare mitt samiske språk. Det er fordi jeg legger en stor innsats i det. Jeg passer på å snakke samisk, skrive samisk og lese samisk så ofte jeg kan, sier tanajenta, og legger til:

– Jeg synes folk alt for ofte gir opp sitt samiske språk fordi det blir så vanskelig å holde på det.