Forrige ukes avisoppslag rundt avgjørelsen til menighetsrådet i Kautokeino om å stenge dørene for ekteskap mellom likekjønnede førte til en rekke reaksjoner. Sogneprest Bjarne Gustad og menighetsrådsleder Aslak Anders N. Siri ble begge intervjuet av Altaposten i sakens anledning, og artiklene der de er sitert får Ingvild Endestad til å reagere kraftig. Hun er leder i FRI, Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (tidligere LLH).

– De forfekter et forkastelig menneskesyn, hvor det er plass til veldig få mennesker. Det virker absolutt ikke som at «kjærligheten er størst» i deres menneskesyn, sier Endestad.

Hard lesing

Sognepresten sa blant annet til Altaposten at homofile og lesbiske «må kjempe imot følelsene og synden», og at man ved å gifte seg som homofil eller lesbisk «systematiserer og planlegger» at man skal leve i synd. Siri gikk på sin side ut og advarte mot å «praktisere» homofili, og mente evig fortapelse venter om ikke de homofile «omvender seg, som andre syndere».

– Men så ser jeg jo at menighetsrådslederen ikke tar noen klar avstand fra dødsstraff heller. Det er spesielt å møtes med slikt. Og det er spesielt å høre argumentet fra sognepresten, om at man skal leve som for 2000 år siden. Verden har tross alt utviklet seg «litt» siden da.

Skal behandles som andre

Kampen som de lesbiske og homofile vant i april, ved at et flertall i kirkemøtet sa ja til kirkevigsler av personer av samme kjønn, kom ifølge Endestad som følge av en langvarig kamp mot undertrykking av homofile.

– Men retten til å gifte seg i sin lokale kirke er sterk, og denne er også menigheten forpliktet til å etterkomme, legger hun til.

– Hvorfor er dette en så viktig kamp å ta?

– Det handler om at man skal behandles på lik linje med alle andre. For de som er kristne så er det viktig å få gifte seg foran Gud, i et kirkelig rom. Dette er ikke mindre viktig for de homofile enn for de heterofile. Så jeg lurer på hva herrene Siri og Gustad ville tenkt om ikke de fikk lov til å gifte seg i kirka?

Bør ta ansvar

Overfor Altaposten legger ikke Endestad skjul på at hun misliker at avisa slapp til Gustad og Siri. Dette av flere årsaker:

– Det stikker meg i magen når jeg vet at det sikkert sitter mange lesbiske eller homofile ungdommer i Kautokeino og lurer på om det er plass til dem og. Når slike syn slipper til så gir det et tydelig signal om at de sees på som annenrangs borgere. Menighetsledere har stor makt, og de bør ta ansvar for hva ordene deres betyr for mange. Vi vet at mange barn og unge opplever utenforskap, og vi vet at dette kan oppleves vært tungt. Vi vet videre at det står dårligere til med den psykiske helsen til lesbiske, homofile, bifile og transepersoner i Norge sammenlignet med den øvrige befolkningen. Rapporter sier blant annet at det er en større andel som forsøker å ta sitt eget liv blant denne gruppa, sammenlignet med de øvrige. Jeg vil være forsiktig med å trekke en direktelink mellom dette og uttalelsene til de to fra Kautokeino, men om man vil bygge positivt opp om noens psykiske helse, så bør man ta imot dem med åpne armer i stedet for å gå ut og si at de er syke, eller at de må omvendes.

Roser festival

Endestad runder av med en appell til politikere og andre rollemodeller i Kautokeino:

– Stå opp og vis at dette ikke er en holdning som er rådende, og at de som har slike tanker om homofile og lesbiske er i mindretall. Vis at det faktisk er rom til lesbiske og homofile å leve livet sitt i Kautokeino, at man er velkommen som man er. For det er viktig å si til ungdommene at synet til Gustad, Siri og de øvrige i menighetsrådet ikke er representativt, slik at de unge vet at de har støtte fra de aller fleste rundt seg.

– Og i sakens anledning vil jeg gi honnør til den samiske festivalen Markomeannu, som har valgt et bilde til årets festival av to samiske menn i kofte som kysser. Det er så viktig og så bra at de og andre fra det samiske miljøet viser at det finnes en annen vei, avslutter hun.