Johan Mikkel Gaup fra Maze har en «mannsalder» bak seg som reindriftsutøver. Nå i sommerhalvåret har familien bosted på Biggas, mens familiens rein beiter på Stifjellet. I samarbeid med Samisk nasjonalt kompetansesenter – psykisk helsevern har NRL gjennomført en undersøkelse om hvordan reineiere opplever arbeidshverdagen. I rapporten, som ikke er offentliggjort ennå, kommer det fram at over halvparten av reindriftsutøverne har vært involvert i ulykker. Ute i naturen er ingen dager like.
– Nå på våren endrer terrenget seg veldig fort, det er ikke sikkert du kan kjøre samme vei hjem som da du kjørte hjemmefra, sier Gaup.
– Dessuten har snøen vært veldig rar i år – der snøen har blåst har det dannet seg dype «søkk», noe som slettes ikke er vanlig, så vi må hele tiden være oppmerksom, sier han.
Han forklarer også om isen – der han vanligvis ville vurdert den som trygg på denne årstiden, er den ikke det. Han sier det virker som om den har tint fra undersiden og han synes det er merkelig.
Mye kunnskap
Gaup sitter på mye kunnskap om naturen, og tar sine forhåndsregler. Der hvor han kjørte 4-hjuling i fjor, kjører han ikke i år, det er ikke trygt. Men det er vanskelig å sette ord på det, sier han, når jeg spør hvordan han skal lære dette til sine barn. Han sier barna må være med, erfare og observere, det er den beste måten for dem å lære på.
«Flaks»
Og barna erfarer – på godt og vondt. I vinter gikk Johan Mikkels sønn igjennom isen med snøscooter.
– Det skjer så fort at man ikke rekker å bli redd, sier 16 år gamle Mihkkal Mahtte Gaup.
– Jeg klarte å hoppe av, men scooteren «drukna».
Også da han var ganske liten var familien involvert i en scooterulykke. Mihkkal Mahtte ble klemt under snøscooteren – den gangen var det ryggstøtten på scooteren som berget han. Johan Mikkels kone fikk sledekroken inn låret, millimetere fra hovedpulsåren, og måtte fraktes ned fra fjellet og til lege.
– Heldigvis gikk det bra, sier Johan Mikkel tankefullt.
Så peker han på et arr like under det ene øyet og forteller at solbrilleglasset knuste en gang han veltet med 4-hjuling og brilleglasset skar seg inn under øyet.
– Flaks, smiler han.
– Litt lenger opp, så hadde jeg kanskje vært blind på det øyet.
Ikke forsikret
Mange reindriftsutøvere har ikke yrkesskadeforsikring slik andre arbeidstakere har. Gaup forteller at selv om det ganske ofte skjer uhell er han i fin form i dag og har ikke vondt noen steder. Han har heller ikke tenkt på hva han skulle ha gjort dersom han skulle bli så skadet at han ikke kunne drive slik som han gjør i dag.
– Men det er mange oppgaver i en siida, så noe kunne jeg nok ha bidratt med likevel, konkluderer han med.
Gammel og ny forskning
Bjørn Ludvig Tostrup, fysioterapeut og tidligere reindriftsutøver, var med på å forske på akkurat dette med sikkerhet innenfor reindriften for over 20 år siden. Resultatene var – den gang som nå – ganske nedslående.
– Det har ikke skjedd så mye de siste årene, konkluderer han.
Reindriftsnæringen er en meget utsatt næring med tanke på yrkesskader og yrkesrelaterte skader. Særlig skader i forbindelse med motorisert ferdsel.
Sikkerhetsutstyr
De siste alvorlige hendelsene på fjellet har gjort at familien Gaup har snakket om å investere i nødpeilesendere. Som reindriftsutøver ferdes man ofte alene på fjellet, og skulle det da skje noe er det vanskelig å få tak i hjelp.
– Med en nødpeilesender vil helikopteret være på plass innen 20 minutter, så jeg tenker jeg i alle fall vil kjøpe det til mine barn, sier Johan Mikkel.
Samtidig er han litt skeptisk, og tenker at man blir mer uforsiktig hvis man stoler blindt på alskens sikkerhetsutstyr.
– En GPS kan vise deg hvor du skal, men den viser deg ikke hvordan løypa ser ut – om det for eksempel er dype søkk eller usikker is, konkluderer han.
I andre utendørsyrker kan været sette en stopper for arbeidet, og det er vanlig å ha sikkerhetskurs for de som skal jobbe i utsatte næringer – for eksempel til sjøs.
– Reindriftsutøvere må være tilstede på jobb under alle forhold og det er ganske spesielt, sier Tostrup.
– Derfor må risikotenkinga sitte i hodet på utøveren og ikke i en rapport eller i et skriv på et eller annet kontor, mener han.
Han tror også at noe av den «gamle» kunnskapen har blitt borte underveis i næringa, og at dette må komme inn i skoleverket.
Utdanning
I motsetning til sin far, som allerede i konfirmasjonsalderen drev aktivt innen næringa, har Johan Mikkels barn valgt å gå på skole. Johan Mikkel hadde ikke selv det valget. Mihkkal Mahtte er straks ferdig med ungdomsskolen og har søkt på bygg og anlegg neste skoleår. Men han skal fortsatt drive med rein. Det samme skal hans søster Máret Inger Gaup og kjæresten Nils Henrik Skum, som akkurat har overtatt driftsenheten til sin far.
– Vi har vokst opp med reindrifta, vi vet at det kan være farlig, sier Máret Inger.
Hun har tatt fagbrev i reindriftsfag og holder på med fagutdannelse innenfor duodji (samisk håndverk).
– Det er i reindrifta vi vil jobbe, konkluderer de unge med.