Midt på langsletta i Tverrelvdalen, med Betesda som nærmeste nabo, reiser 25-åringen en ny enebolig i bondestil, rett ved barndomshjemmet. Han har nesten ikke tid til å vise Altaposten huset, for den driftige dalingen er travelt opptatt. Når han ikke er i huset og står på til sene kvelder, er han på jobb som gravemaskinkjører.
– Jeg liker ikke sånn her omtale, pass nå i alle fall på at det ikke blir noen skrytereportasje, for det er ikke noe å skryte av, mener Kai Kristiansen, som forøvrig er singel.
– Er det ikke greit å få en «kontaktannonse» i Altaposten der det står om den slanke handymannen på 25 med fast jobb og snart helt nytt hus?
– He-he, joda. Men dette er ikke så spesielt.
– Høyt nivå
Det kan han gjerne påstå, og selvfølgelig er det mange andre unggutter, spesielt på østkanten, som er like lite skvetne og har såpass god tro på seg selv at de uten problemer bygger sin egen bolig på halvspretten. Men her er det ikke bare en driftig og dristig ungdom som prøver seg på noe han egentlig ikke kan, han har også bevist at han er pinlig nøye i sitt arbeid.
– Det han har snekret holder høyt nivå, og det er nesten ikke til å tro at han aldri har gjort dette før, sier XL Bygg-sjef Geir Roger Bakken til Altaposten.
Pappa Roar Kristiansen er ikke uenig. Men han synes sønnen er for nøye.
– Han pirker for mye, det blir for dårlig framdrift når alt skal være perfekt, sier Roar, som selv bygde sitt første hus da han var 20. Det var 86 kvm stort og kostet 172.000 kroner. Kais hus er tre ganger så stort, og koster mye mer. Men det er likevel billig, svært billig.
Tungt i romjula
– Jeg lander på 2,3 millioner kroner. Men da har jeg bare innredet første etasje. Hvis jeg også innreder ett soverom og ei loftstue oppe, så havner jeg på 2,5. Det er jeg godt fornøyd med, sier Kai mens han viser Altaposten rundt i den snart ferdige boligen. Denne uka blir belegget lagt. For fem måneder siden så det ikke sånn ut.
– Det tæret på motivasjonen å klore helt under taket i andre etasje med glava i romjula, mens det var tjue minus både ute og inne og mørkt – og jeg balanserte på sperrene. Da lurte jeg litt på hva det var jeg hadde begitt meg ut på, medgir Kai.
Men han beit tenna sammen, og er nå ferdig med lektring og isolering i hele huset, samt plateslåing i første etasje. Mamma Mona har malt, «for hun liker sånt». Og rørleggeren og elektrikeren har også gjort sin del.
– Jeg kunne nok gjort mye av det også, men det handler om at man ikke skal gå på veggen. Jeg kjenner dem som har gapt over for mye og har mistet all motivasjon før de var ferdig. Det vil jeg unngå. Derfor har jeg heller ikke satt noen frist for innflytting, sier Kai.
Vil ha fin fasade
Han bor greit på loftet hos mamma og pappa inntil videre. Der er det mat på bordet og rene klær i skapet.
– Jeg skøyer med at jeg ikke trenger kjøkken og vaskerom i nyhuset når jeg bor så nært ho mamma. Ho fnyser bare av det og svarer at jeg vil få vaskemaskin i innflyttingsgave, humrer 25-åringen.
Boligen er av typen modifisert «Vestlandshus», med litt flere vinduer og større karnapp. Mot dalaveien har han masse vindusflate. At huset ligger så åpent og synlig til gjorde at han brukte litt tid på å tegne fasaden så bra som mulig. Det betyr noe at det ser bra ut. Hans motto er da også at han heller bruker litt lenger tid enn å gjøre noe halvveis. Utfordringene har forsåvidt stått å kø, fersk som han er, men han har løst dem fortløpende – godt hjulpet av mentor/kompis/ansvarshavende Paul Arthur Mannsverk, som eier snekkerfirmaet som satte opp råbygget og gjorde alt ferdig utvendig før jul.
Damene plukket farger
– Man får vite det man trenger hos den som er ansvarshavende og hos dem som leverer byggesettet. Det er utfordrende, men artig å prøve selv og en personlig seier når man lykkes med å løse utfordringer. Det er en del mer arbeid enn man tror – fritid har man ikke, men jeg ville likevel gjort det samme om igjen. Skal man ha råd til å bygge sitt eget hus når man er alene så må man ha mye egeninnsats, sier Kai.
Han er likevel snar med å innrømme sine begrensninger.
– Kjøkkenet har jeg ennå ikke bestilt, for jeg vet ikke hva som er fint. Jeg sa også til damene hos Brødrene Ek at de måtte hjelpe meg med maling og belegg, for det har jeg ikke peiling på. Så de har plukket ut alt av farger og mønster. Dette har vært det verste med byggingen, for her er jeg helt inkompetent. Jeg har også funnet ut at jeg vil sette opp et billig kjøkken fra Ikea, for kommer det ei dame i hus så er det dumt å måtte bytte ut et kjøkken til 250.000 kroner, humrer den driftige dalingen.