Hallingplast AS på Ål og Haplast AS på Furuflaten har kopiert prinsippet som Arges var først ute med. De to har siden høsten 2015 produsert antistatiske fôrslanger til oppdrettsnæringen.

Mens prinsippet om å gjøre slangen antistatisk ved å legge inn et materiale som leder ut elektrisiteten som oppstår når fôr blåses gjennom og ut i merdene, uomtvistelig er det samme i alle de tre slangene som nå er på markedet, mener Arges sine konkurrenter at de har utformet sine slanger på en litt annen måte.

Det er Arges-sjef Bjørnar Bull sterkt uenig i.

– Dette er ynkelig opptreden av våre konkurrenter. Da de ble satt ut av spill med sine utrangerte produkter, lagde de helt åpenbare kopier av vår oppfinnelse for å kunne fortsette i markedet. Vi har henvendt oss til vårt patentbyrå, og deres juridiske rådgivere sier at de andre produsentene har gjort et klart inngrep i vårt patent, sier Bull.

Tok markedet

Saken har blitt advokatmat og Bull ser det ikke som usannsynlig at den ender i rettsapparatet.

– Jeg har snakket med Hallingplast og Haplast og skrevet brev til dem der jeg har gjort oppmerksom på at deres produkter er kopier av Arges sine produkter, og dermed bryter med våre patentrettigheter. Men de avfeier dette. For en måned siden satte jeg saken bort til et advokatfirma som har ekspertise på patentrettigheter, og lar dem fortsette med dette. Jeg kan ikke bruke tida mi på å krangle med våre konkurrenter, påpeker Bull.

Den antistatiske fôrslangen var en sensasjon da Arges presenterte den for to år siden. I løpet av kort tid overtok den mesteparten av markedet for fôrslanger i Norge. Og da Arbeidstilsynet i fjor høst påla alle oppdretterne å utstyre anleggene sine med antistatiske fôrslanger, var det i prinsippet game over for konkurrentene.

Men i stedet dukket de opp med nye produkter, basert på prinsippet som Arges da hadde jobbet med i halvannet år.

RØRSTRID: Røret i forgrunnen er produsert av patentholder Arges AS. De to andre er produsert av henholdsvis Haplast (bak til venstre) og Hallingplast (bak til høyre). Patentet dekker en eller flere langsgående sektorer som leder strøm ut fra innsiden til utsiden av slangen, uavhengig av farge på materialet. Foto: Arges

– De vil nok hevde at deres produkter ikke er 100 prosent like vårt, men de er så like at de er åpenbare kopier. De har gjort noen bittesmå vrier, og nå er vi spente på om patentet vårt er sikkert nok eller om de kommer unna med dette, sier Bull.

– Hva betyr dette for Arges, rent praktisk?

– Det betyr at vi mister salg. Ikke til dem vi allerede har kontrakter med, men en del nysalg går til de andre, som naturligvis har lagt seg under oss i pris. Vi er fortsatt en klar markedsleder, men har sett en liten nedgang i salget i årets første kvartal, sier Bull.

Han frykter en langdryg prosess før konkurrentene eventuelt må stoppe produksjonen.

– Erfaringsmessig trekker sånne ting ut, fordi tidsfrister tøyes og det ankes alle veier. For oss er det viktig å ikke la oss påvirke, men gjøre det beste ut av situasjonen og produsere vårt produkt, som vi mener er hakket bedre enn konkurrentenes produkter, sier Bull.

Beveger seg inn på land

Sviktende produksjon på fôrslanger hevder Bull å hente inn på økte leveranser av varselnett og fiberrør, spesielt til det svenske markedet.

– Vi øker stadig på disse produktene, og nå når gravesesongen starter så er det bra trøkk i dette markedet. Samtidig forsker vi på en rekke nye produkter, blant annet i samarbeid med Sintef. Det er derfor ikke slik at vi går rundt og bekymrer oss over at det er en del røvere der ute som selger piratprodukter og serverer røverhistorier, påpeker Bull.

  • Arges AS har en markedsandel på 60-70 prosent og har i løpet av de siste to årene solgt mer enn 850 tusen meter fôrslanger. Arges har 10 ansatte og omsatte i fjor for 30 millioner kroner.

– Vi ser svært alvorlig på beskyldningene

Arges sine konkurrenter hevder at deres produkter bygger på andre prinsipper.

Deres antistatiske fôrslanger er dermed ikke kopier av Arges sitt produkt, påpeker de overfor kyst.no.

– Etter vår vurdering er dette to forskjellige produkter. Vi har rør med fire striper som skal avlede elektrisiteten, mens Arges sine rør er bygget opp av ulike sjikt som skal avlede den elektriske spenningen som oppstår, forteller Steinar Tragethon i Hallingplast til kyst.no.

Heller ikke daglig leder i Haplast AS, Gunnar Hamnvik, er enig med Arges i deres vurdering av at Haplast-rørene er en kopi av Arges-rørene.

– Vi ser svært alvorlig på beskyldningene. Vi har vårt egetutviklet produkt som bygger på andre prinsipper enn Arges, sier Hamnvik til kyst.no.

Han forklarer at Haplast har hentet erfaringer fra kraftbransjen og hvordan de jobber med elektrisk spenning og avledning av spenning.

Rørene fra Arges forhandles gjennom Ahlsell, mens Hallingplast forhandles gjennom Aqualine og Haplast forhandles gjennom Nofi.