Flyambulansetjenesten: – Ansatte er helgardert

Luftambulansetjenesten følger «pilotflukten» på basene nøye.

ELSKER JOBBEN: Pilot for Lufttransport ved ambulansebasen i Alta, Kristian Nergård, elsker jobben og er en av få som ikke har sagt opp. Han vil imidlertid ikke uttale seg om en situasjon som flygerforbundet mener kan ende med fullstendig sammenbrudd av ambulansetjenesten.  Foto: Odd Magne Haugen

nyheter

Etter at en stor andel av pilotene på flyambulansebasene i Alta og Kirkenes har sagt opp for å gå inn i jobb blant annet i Norwegian, vil selskapet som har ansvaret for ambulansflytilbudet følge situasjonen nøye for å sikre at det ikke blir operative problemer.

– Det er dagens operatørselskap Lufttransport FW AS som har ansvar for å ha nok kvalifiserte flygere til å opprettholde beredskapen i ambulanseflytjenesten ut kontraktens løpetid. Vi registrerer at noen av Lufttransports drøyt 100 piloter har valgt å slutte. Samtidig registrerer vi at selskapet gjør kompenserende tiltak og rekrutterer nye flygere. Det vil alltid være en viss utfordring ved skifte av operatør i vår tjeneste. Derfor følger vi denne situasjonen nøye og i tett dialog med operatørselskapet, sier adm. direktør i helseforetaket Luftambulansetjenesten HF, Øyvind Juell.


Pilotene flykter til Norwegian

Hovedtillitsvalgt frykter at ambulansefly kan bli stående på bakken.

 

Virksomhetsoverdragelse

Han forteller at spørsmålet om virksomhetsoverdragelse, som kunne sikret kontinuitet og kompetanseoverføring ved skifte av operatør, er vurdert opp mot blant annet økonomi.  

Hvorfor ble det ikke stilt krav om virksomhetsoverdragelse ved utlysning av anbudet for å sikre kontinuitet og stabil kompetanse på det som utenfra synes å kunne være særdeles krevende flyvning?

Administrerende direktør Øyvind Juell i Ambulansetjenesten HF.  Foto: Ambulanseflytjenesten HF

 

– Luftambulansetjenesten HF har fått i oppgave å anskaffe ambulanseflytjenester og ambulansehelikoptertjenester gjennom offentlige anbud med reell konkurranse. Hensikten er å gi samfunnet og staten godt utbytte av de offentlige pengene felleskapet bruker på helsetjenester. Prinsippene for offentlige anskaffelser gjennom anbud med reell konkurranse er forankret i stortinget. Hvert sjette til tiende år legger vi derfor våre ambulanseflytjenester og  våre ambulansehelikoptertjenester ut på anbud.


Babcock: – Har 437 søkere til 100 pilotjobber

Hevder det er enkelt å få fatt i godt kvalifiserte ambulanseflypiloter

 

– Anbudskonkurranser bidrar til nytenkning på mange områder, også innen lønns- og arbeidsvilkår for ansatte. Det finnes mange måter å avstemme forholdet mellom lønn, pensjon, arbeidsbelastning og turnusplaner på. Å kreve virksomhetsoverdragelse i våre kontrakter ville fjernet en vesentlig del av tilbydernes mulighet til å  konkurrere på pris og nyskapende løsninger. Uten reell konkurranse ville luftambulansetjenesten bli uforholdsmessig dyr for helsevesenet. Samtidig er det bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, og norsk rettspraksis som avgjør om overføringene av oppgavene fra eksisterende operatør til ny operatør skal foregå ved virksomhetsoverdragelse. Dersom arbeidstakernes rett til virksomhetsoverdragelse utløses er selskapene som skal fly for oss bundet av de rettigheter og plikter som følger av arbeidsmiljølovens kapittel 16: Arbeidstakers rettigheter ved virksomhetsoverdragelse.                                    

– Ansatte i dagens tjeneste som søker og tilbys jobb hos den nye operatøren har sånn sett helgardert seg. Blir det virksomhetsoverdragelse får de beholde sin gamle jobb med opprinnelige betingelser. Blir det ikke virksomhetsoverdragelse har de fortsatt en sikker jobb.

–  Nytt selskap kan hente inn flygere fra lavkostland innenfor EU og da med stor sannsynlighet flyvere med med svakere kompetanse på eksteme forhold som de kan bli møtt med i Finnmark. Kommentar?

– Spørsmålet antyder at vi har senket kravet til kompetansen hos flygerne. Det er ikke tilfellet. Kravet til erfaring og kompetanse på kortbaneoperasjoner for flygere er tvert imot hevet i den nye kontrakten. Alle flygere i tjenesten skal ha god norskforståelse og snakke godt norsk. De som kommer fra andre land må bestå en omfattende test av norskkunnskapene, Bergenstesten, for å kunne få jobb. I tillegg må alle nye flygere i tjenesten gjennom  en flypsykologisk egnethetstest. Den nye ambulanseflykontrakten skal drives på norske betingelser, etter norsk arbeidsmiljølov, gjennom et norsk flyselskap, godkjent av det norske luftfartstilsynet.

Er luftambulansetjenesten trygg på at ambulanseflytilbudet i Finnmark vil kunne videreføres på samme faglige nivå/sikkerhet og med samme antall fly i den kommende 10-årsperioden som den som nå avløses?            

– Babcock Scandinavian Air Ambulance (BSAA) er Nordens største luftambulanseoperatør med mange års erfaring med å drifte luftambulansetjenester i Sverige og Finland. Selskapet opererer i dag  både propellfly, jetfly og helikoptre i polare strøk. Selskapet har også bistått Norge med å ha en jet-ambulanse i beredskap for Svalbard gjennom to vintre. I ny kontrakt skal det stasjoneres et jetfly på Gardermoen. Dagens operatør har ikke jet-erfaring. I tillegg har BSAA en stor eier som driver luftambulansevirksomhet i en rekke land. Det er ingen grunn til å tro at den nye operatøren ikke skal ha nok kvalifiserte piloter til å overta tjenesten 1. juli 2019. Etter den første søknadsfristen 15. januar i år bekrefter Babcock Scandinavian Air Ambulance at de hadde mottatt godt over 400 søknader til de drøyt 100 stillingene. Kontrakten som er inngått har det samme antall fly plassert på de samme basene i Finnmark som dag. Den har en varighet på 6 år med mulighet til forlengelse i 2+2+1 år der. Maksimal løpetid på kontrakten er altså 11 år.

Økt sikkerhet

Adm. direktør i helseforetaket Luftambulansetjenesten HF, Øyvind Juell, forteller til Altaposten at  det er mye som blir bedre i den nye ambulanseflytjenesten fra 1. juli 2019. 

– Alle baser får nye kortbanefly av typen Beechcraft King Air 250. De åtte flyene leveres med nytt navigasjons- og innflygningsutstyr som gir økt sikkerhet for pasienter og mannskap. I tillegg forsterkes tjenesten med et raskt, jetfly med lang rekkevidde plassert på Gardermoen. Jetflyet kan frakte pasienter som trenger flere behandlere og mye tungt og plasskrevende utstyr, med seg. Rekkevidde og fart betyr også at pasienter fra Svalbard kan flys direkte til sykehus i hele Norge og Europa. Vi innfører nytt vaktsystem for å unngå samtidige vaktbytter, flybytte skal skje raskere ved å gjøre det ute på base og det etableres bakvaktsordning for mannskap., klargjør Juell.

367 krav

  • Konkurransen er gjennomført i tråd med grunnprinsippene i anskaffelsesregelverket: konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet. Fra Luftambulansetjenesten vurderes det å ha vært en god og reell konkurranse. Etter en prekvalifisering var det to selskaper som leverte tilbud innen fristen 9. februar 2017, Lufttransport FW AS og Babcock Scandinavian AirAmbulance AB.
  • Av de totalt 367 kravene i konkurransegrunnlaget var det 95 krav som tilbudene ble evaluert på. Øvrige krav var obligatoriske krav og krav som skal være på plass før oppstart og oppfylles gjennom hele kontraktsperioden. I evalueringsarbeidet deltok de regionale helseforetakene, Luftambulansetjenesten HF, Sykehusinnkjøp HF, representanter for tjenestens sykepleiere og leger, samt vernetjenesten.
  • Det ble gjennomført totalt tre evalueringsrunder og to forhandlingsmøter. I løpet av denne prosessen ble kvaliteten høynet og prisen redusert. Tildelings kriteriene kvalitet og pris ble i evalueringen vektet henholdsvis 60 og 40 %. Det var flere underkriterier innen kvalitet: krav til luftfartøy, krav til medisinsk innredning, krav til beredskap, krav til kvalitet, krav til kompetanse, krav til flykoordinering, krav til framdrift og krav til godkjenninger. 
  • Det er verdt å minne om at ambulanseflytjenesten ikke blir billigere, men vesentlig dyrere når Babcock Scandinavian Air Ambulance overtar 1. juli 2019. De totale driftskostnadene for ambulanseflytjenesten øker fra ca. 400 millioner kroner årlig til ca. 500 millioner kroner årlig. Dette inkluderer, i tillegg til kontraktsprisen, utgifter til drivstoff, lufthavnutgifter, deice etc. Dette er en kostnadsøkning på ca. 25 % fra dagens nivå. I tillegg kommer helseforetakenes kostnader til medisinsk bemanning, medisinsk forbruksmateriell og medisiner.Det beste tilbudet fra Lufttransport FW AS var 11 prosent dyrere enn det vinnende tilbudet. Dette utgjør ca. 47 millioner kroner mer per år enn tilbudet som vant.
  • Finansieringsordningen medfører at Helse Nord RHF finansierer rundt 2/3 av ambulanseflytjenesten i Norge.