Se flere festivalbilder i karusellen.
Lørdag morgen sprang en hel stim av strikkeglade mennesker til Finnmarkshallen, og inne fant vi mange flere av samme ulla. I køen bumpet vi borti Grete Haldorsen, hun sto og holdt et fargerikt garnnøste som var til salgs.
– Dette er bare et trøstenøste, sa hun skyldbetynget.
– Hva betyr det?
– Det betyr at jeg for tiden har kjøpestopp på ullgarn. Det koster jo ganske mye å være ivrig å strikke. Men et trøstenøste? Det har man vel lov til? spurte hun.
Lappet i hop teppe
– Vi hadde aldri turt å håpe på så mye folk. Jeg tror det nærmer seg 200 personer her inne, sa Bodil Mannsverk i Tverrelvdalen husflidslag. Hun og Wenche Magerøy viste oss et veggteppe i Finnmarkshallens farger, som damene i laget ga til hallen som takk for lånet av kafé og dansesal. De har sydd på teppet siden oktober i fjor.
– Folk har skrytt av festivalen og sagt at de har lært utrolig mye og fått masse inspirasjonen fra hverandre, sier Mannsverk.
En myk idrett
Et drøyt dusin damer satte seg plutselig mot hverandre på to stolrader midt i dansesalen; forbundet to og to med hver sin ulltråd. Det var klart for uoffisielt OL i ull. Vi tror vi så smale blikk. Dommeren sa:
– Klar. Ferdig. Strikk!
Det klirret ivrig.
– Om å gjøre å bli den første som strikker seg til midten av tråden, hvisket noen til oss. Men akkurat da ble vi shanghaiet, vi mista tråden i tevlingen og måtte videre.
Rekka opp i starten
Ved utstillingen av barnemønster fant vi Helene Sivertsen og Sonja Wilhelmsen.
– Om vi strikker skjerf? Nei, det er kjedelig. Vi strikker gensere og andre kreative plagg med mønster som gir oss utfordring, sier de, og sier at det tar tid å bli god. Blir man først god, er det ingen genser for hva man kan lage.
– Jeg drev og rekka opp en genser i ei hel uke da jeg begynte med strikking, sier Helene, som bekrefter at strikking er in i tiden. Særlig blant de unge, sier hun. Sonja sier hun lager 5 til 10 gensere i året, og at hun som lærer ved AKG sier det klirrer mye mer nå enn før.
– Men det er fortsatt få gutter som strikker, sier hun.
Designer selv
– Her sitter vi og selger våre egne oppskrifter. For oss er det ren hobby som vi stortrives med, sier Linn Anita Dahle og Katrine Opgård fra Knitogknot. Linn Anita og Katrine har så langt 12 egendesignete oppskrifter, de fleste ullplagg til barn, og de selger mye også på nett. Til og med en strikke- og garnbutikk i Finland har tatt inn deres oppskrifter, sier de, og viser oss bestselgeren.
– Dette heftet har oppskrifter på genser med gravemaskinmønster og bukse med hjullastermønster. Begge er utrolig populære, sier de.
Flittige Beate
– Snart får jeg egen nettside, og drømmen er å leve av strikking og design av oppskrifter, sier Beate Isaksen Furu fra Furuknits. Firebarnsmoren strikker plagg til dem alle, kun størstegutten nøler fordi han sier det klør.
– Jeg selger mest mønstre for babyplagg, men også til større unger. Jeg har også mønster til en voksengenser, sier Beate, som ved siden av «mønsterbruket» tar lærerutdanning og er mor også for en bitteliten baby. Det tar tid, men er morsomt og givende, bekrefter hun.
Verdens nusseligste sau?
Vi tar sjansen, og hevder at legen Vigdis Anna Garder fra Annas Angora har verdens søteste sauer. I alle fall de minste, for hun har nemlig kaniner. Kaninene håndklippes med frisørsaks, hun sier de liker å bli klippet, før Garder tar den deilige ulla som hun vasker og karder, farger, spinner og strikker og selger. Alt selv, på gamlemåten.
– Angorakaniner gir fantastisk ull, men de må klippes, ellers gror de igjen. Jeg har 150 egne kaniner, og klarer nesten å leve av det, sier hun, og viser oss produkter laget på ull fra kaniner med aner i Burfjord.
Møtte kjente
– Jeg jobbet som lege i Kvænangen, og hadde 60 kaniner på den tiden. Nå bor jeg i Sandefjord, sier Vigdis Anna.
– Du som reiser mye, har du sett større strikkefestival enn dette?
– Å ja. Særlig i Oslo. Men i forhold til folketallet er denne i Alta kjempestor. Fantastisk hva damene i Tverrelvdalen har fått til, sier Garder.
– Jeg har truffet mange kjente, sier hun, og lar oss vite at kjentfolk også fra Burfjord har strikket innom festivalen.