Hos Skei Grandes partifeller i Alta har resultatet av regjeringsforhandlingene blitt tolket som et gedigent løftebrudd av Venstre og regjeringspartner Frp. Det avviser Venstre-lederen overfor Altaposten og lover både akuttilbud og fødeavdeling.

– Det som det er enighet om i regjeringsplattformen er en stor seier for både Trine Noodt og Alta/Kautokeinos befolkning. Det blir ikke sykehus i Alta det nærmeste året, kanskje ikke fullverdig akuttsykehus i løpet av denne stortingsprerioden, men det skal bli vesentlig mer akuttfunksjoner og fødetilbudet skal styrkes vesentlig.

Gråtende Noodt

For sykehusforkjemper Trine Noodt var skuffelsen så overveldende over resultatet av regjeringsforhandlingene at hun tok til tårene i et intervju med Altaposten. Noodt konstaterte etter å ha fått en detaljert redegjørelse fra Trine Skei Grandes rådgivere under forhandlingene, at verken kravet om utredning av sykehusstrukturen var innfridd, eller at det var oppnådd enighet om noe konkret utbygging av akuttilbud og fødeavdeling. Hennes konklusjon var det ikke lå noe mer i regjeringserklæringen enn det som ble lovet fra helseminister Bent Høie under dok-8-forslagets behandling i Stortinget.

– Løftebruddet til Venstre i sykehussaken er mitt største politiske nederlag, konkluderte Noodt som vendte tommelen ned for hele regjeringsprosjektet.

Ikke noe nytt

Ifølge Skei Grande hadde hun og Noodt en oppklarende samtale etter oppslaget i Altaposten mandag. Ifølge Venstre-lederen kan Noodt tørke tårene og være med å feire en seier for en utbygging av helsetilbudet i Alta som vil gi befolkningen i Alta og Kautokeino trygghet for liv og helse.

Venstre-lederen peker på at det skal bygges ut slagalarm i Alta som skal knyttes til radiolog.

– Dette er et viktig akuttilbud, og er starten på større utbygging som nå skal  utredes i samarbeid med omkringliggende kommuner. Folk i regionen skal også kunne føde i vesentlig større grad i Alta enn i dag, og målet er fødeavdeling, er Skei Grandes forsøk på klarlegging.

Fødeavdeling og akuttilbud

Hun er tydelig på at slagalarmen kun er et første steg i utbyggingen av akuttilbudet. Det samme at det nå skal skje endringer i fødetilbudet.

– Så du garanter for at lovnaden til din kommende statsrådkollega Frank Bakke-Jensen om et «fødetilbud i Alta som skal kunne ta i mot de fleste fødsler» blir innfridd?

– Regjeringen er enig om å utvide fødetilbudet i Alta og bygge på med nødvendige akuttilbud.

– Det er rundt 300 fødsler i året i Alta-regionen. Kun 80 fikk føde lokalt i 2017. Vil tilbudet oppgraderes slik at flertallet, det vil si i alle fall 150, føder her i 2018?

– Jeg kan ikke gi noen slik garanti. Ett år er kort tid og vi rekker ikke mye på ett år. De fødende i Alta og Kautokeino må få et fødetilbud slik at de kan føde lokalt. Det betyr fødeavdeling. Det er det jeg jobber for.

Stedlig avdelingsleder?

Et av de andre viktige endringene Venstre-lederen peker på er at regjeringspartiene er enige om at de skal komme en stedlig ledelse ved Klinikk Alta.

– Betyr det en reell stedlig ledelse, ikke en avdelingsleder underlagt Hammerfest sykehus?

– Det betyr at ledelsen for Klinikk Alta skal være i Alta. Det er Finnmarkssykehuset som avgjør organiseringen, men signalet vårt er at det skal være stedlig ledelse.

– ...og stedlig ledelse har Finnmarkssykehuset definert som en avdelingsleder på nivå tre?

– Jeg tar det for gitt at Finnmarkssykehuset forholder seg til det vi har bestemt. Signalet fra regjeringen er klart. Vi ønsker en ledelse som skal være i Alta.

Ingenting nytt

I dag går helseminiser Bent Høie (H) i foretaksmøte med Helse Nord. Ifølge iFinnmark har Høie uttalt at det foreligger et detaljert oppdragsdokument hvor organiserignen av helsetilbudet i Vest-Finnmark er gitt vesentlig oppmerksomhet. Det er imidlertid ingenting nytt i de punktene fra oppdragsdokumentet Høie og helsedepartementet som har sluppet ut. Det er kun en presisering av det han og Frp-leder Siv Jensen redegjorde for på en pressekonferanse i sommer.  I tillegg ble mye av det samme med noen presiseringer uttalt under dok-8-behandlingen i Stortinget i desember.

Altaposten avslørte tidligere at en av modellene for organisering av billeddiagnoseavdelingen på Klinikk Alta, hvor blant annet CT og MR inngår, kun skulle være åpen to dager i uka for planlagte konsultasjoner. I oppdragsdokumentet er ikke åpningstidene spesifisert, men kun omtalte i svært vage formuleringer. En fungerende slagalarm krever blant annet CT-tilgjengelighet 24 timer i døgnet.

Dette står i oppdragsdokuementet:

  • Det skal etableres stedlig ledelse ved Klinikk Alta.

  • I sammenheng med at det kommer CT/MR i Alta i 2019 skal det etableres slagalarm koblet opp mot nevrolog, slik at en kan starte trombolysebehandling ved slag i Alta.

  • Nye radiologiske tjenester i Alta skal ha tilgjengelighet og åpningstider som tilfredsstiller befolkningens behov.

  • I forbindelse med at Helse Nord har fått i oppdrag å etablere flere hjemler for avtalespesialister i 2017, skal flere av disse lokaliseres til Alta. Det er naturlig at nye avtalespesialister arbeider i samarbeid med Klinikk Alta.

  • Finnmarkssykehuset skal legge til rette for at legespesialister kan etablere seg i Alta, og at det må være mulig å arbeide delt mellom Hammerfest og Alta, uavhengig av hvor man har bosted og fast arbeidstilknytning.

  • For å unngå unødig pasienttransport må pasienter fraktes til sykehus med riktig behandlingsnivå, uten unødig omvei til lokalsykehus, når diagnostikk og behandling ikke kan gis ved lokalsykehuset.

  • Foretaksmøtet ba Helse Nord RHF følge opp presiseringene som følger av Innst. 55 S (2017–2018) ved utvikling av spesialisthelsetjenestetilbudet i Finnmark.